Fru Inger og erkebiskopen slutter fred
DN 9/723 · 23 Oktbr. 1532 · Throndhjem
Fru Inger til Austrått satt med Giske da hun sluttet fred med erkebiskopen høsten 1532. Året etter ga hun fra seg Giske etter meklingen på Bud, der riksrådet dømte gården til Karine Alvsdatter.
Hva brevet sier
Fru Inger Ottesdatter til Austrått, enke etter rikshovmester Nils Henriksson, kunngjør i Trondheim 23. oktober 1532 at hun er forlikt med erkebiskop Olav. For tre år siden kom det til strid og fiendskap mellom dem, som Nils Lykke fikk forlikt med en kontrakt, men rundt to år senere angrep erkebiskopen henne igjen da Christian 2. kom med en stor hær. Nå har svigersønnene Vincens Lunge og Nils Lykke meklet fram et endelig forlik for alt ran, angrep, drap og skade fram til denne dagen. Hun har fått erstatning, og når erkebiskopen har betalt det han fortsatt skylder, skal den gamle kontrakten være død og maktesløs, og senere strid skal gå til Norges riksråd eller felles venner.
Brevet på moderne norsk
Jeg, Inger Ottesdatter til Austrått, enke etter den ærlige, velbyrdige mann og strenge ridder herr Nils Henriksson, før Norges rikes hovmester, Gud ha hans sjel, vedkjenner meg og gjør vitterlig med dette mitt åpne brev for alle følgende: For tre år siden kom det, ved noen onde tilskyndere, avindsmenn og giftige rådgivere, stor splittelse, strid, tvedrakt, uenighet og fiendskap mellom den verdigste far i Gud herr Olav, av Guds nåde erkebiskop i Trondheim og det pavelige setes legat, og meg, slik at jeg, mine barn og tjenere ved slike fiendtlige angrep, overvold og behandling kom i stor kummer, angst, nød, skade og ødeleggelse og så videre. Den tvedrakten, uviljen og fiendskapen ble lagt til rette, stilnet og ført over i vilje og vennskap av den ærlige, velbyrdige mann og strenge ridder herr Nils Lykke, min kjære sønn, som påtok seg saken mellom oss med stor flid, møye og umak, til gode, hjelp og velferd for oss begge parter. Det inneholder og forklarer det åpne, beseglede brevet og kontrakten tydelig nok, som da ble gjort, forhandlet, sluttet og beseglet mellom oss ved herr Nils, min kjære sønn, på kristelige, rimelige, oppriktige og tilbørlige vilkår.
Originaltekst
Jegh Jngerdt Ottis dotther tiill Østrott erligh velbyrdigh mandtz oc strenge ridders her Niells Henrichssons fordom Norigis riigis hoffmesther hwes siell gud haffwe effttherleffwerske kennes och giør vittherligtt mett thette mytt obne breff for alle att efftther som ther nw try aar sydhenn forledene [formidelst nogre ondhe tiillskyndere affgwnnere och forgifftige raadgiffwere førdtt och komen var stortt spliitth twesth twedracth wenighet oc fyndskaff imellom verdigiste i gudtt fader her Oluff
Bakgrunn
Forliket kom etter at Christian 2. hadde gitt opp sommeren 1532, og erkebiskop Olav Engelbrektsson måtte gjøre opp med kong Frederiks folk. Fru Inger regnes ofte som den mektigste kvinnen i Norge på denne tiden, og hun skriver som enke etter Nils Henriksson, som hadde vært rikshovmester. Begge svigersønnene var riksråder, og de hadde selv ført krigen mot erkebiskopen, så de var neppe nøytrale meklere. Ordene «vanner og lige» betyr bot og forlik, og «en evig avtalt sak for fødte og ufødte» betyr at heller ikke etterkommerne skulle kunne ta opp saken igjen. Erstatningen ble gitt i egne brev samme dag og dagen før, med gjeldsbrev, gårder og tiende på Ørland. Året etter ga fru Inger fra seg Giske etter meklingen på Bud, der riksrådet dømte gården til Karine Alvsdatter.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)