Fru Inger gir fra seg falkeleiene på Grande og Uthof
DN 9/724 · 23 Oktbr. 1532 · Throndhjem
Hva brevet sier
Fru Inger Ottesdatter til Austrått kunngjør i Trondheim 23. oktober 1532 at erkebiskop Olav har gitt henne og barna Grande og andre gårder på Ørland som erstatning for skaden hun har lidd, men holdt tilbake falkeleiet på Grande. Det falkeleiet kan ikke godt brukes uten hennes eget falkeleie på gården Uthof, som erkebiskop Erik Valkendorf tidligere betalte hennes mann Nils Henriksson 4 rhinske gylden i gull i året for. Med råd fra svigersønnene og barna gir hun nå erkebiskopsetet de fire gyldnene i leie og all rett i falkeleiene på Grande og Uthof til evig eie, mens alt annet som hører til gårdene, blir uendret. Hun erkjenner å ha fått fullt vederlag.
Brevet på moderne norsk
Jeg, Inger Ottesdatter til Austrått, enke etter den ærlige, velbyrdige mann og strenge ridder herr Nils Henriksson, før Norges rikes hovmester, Gud ha hans sjel, vedkjenner meg og gjør vitterlig med dette mitt åpne brev følgende: To ganger har det hittil kommet og hendt mye strid, tvedrakt, uvilje og fiendskap mellom den verdigste far i Gud og herre herr Olav, av Guds nåde erkebiskop i Trondheim og det pavelige setes legat, og hans nådes tjenere, og meg og mine tjenere, til stor fortred, skade og ødeleggelse for meg og mine barn og så videre. Likevel er denne uviljen og fiendskapen mellom hans nåde og meg ved mine to kjære sønner og svigersønner herr Vincens Lunge og herr Nils Lykke lagt til rette, forlikt og forhandlet over i vilje og vennskap. Hans nåde har kristelig og ærlig rettet seg og oppført seg mot meg og mine barn med kristelig og tilstrekkelig bot, oppreisning og forlik for all min skade, fortred, kostnad, tæring og ødeleggelse, og har nådig unt og gitt meg og mine barn til evig eie Grande sammen med andre av hans nådes og Nidaros domkirkes gårder og gods som ligger på Ørland, slik det brevet hans nåde har gitt meg på det, nærmere sier og forklarer. Den nevnte herr erkebiskopen har likevel forbeholdt seg selv den herligheten [rettigheten] i Grande som er falkeleiet [fangstplassen for falk].
Originaltekst
Jegh Jngerdtt Ottis dotther tiill Østrott erlig velbyrdigh mandtz och strenge ridders her Niells Henrichssons fordom Norigis riigis hoffmesther hwes siell gud haffue effttherleffuerske kendis oc giør vittherligtt mett thette mytt obne breff atth efftther som ther nw twenne gange imellom verdigiste i gud fader och herre her Oluff mett gudtz naade erchebiscop i Trwndhem och paweligh sedis legate hans naadis tienere och meg och mynne tienere meghenn twest twedracth vwillge oc fyendskaff hertiill
Bakgrunn
Jaktfalk fra Norge og Island var blant de mest ettertraktede gavene ved europeiske fyrstehoff, og erkebiskopene i Nidaros brukte falker i diplomatiet sitt. En fangstplass for falk kunne derfor være verdifull, og erkebiskop Erik Valkendorf, som satt fra 1510 til 1522, hadde betalt en fast årlig avgift for å bruke falkeleiet på Uthof. Brevet tyder på at fangsten var mest verdt når de to fangstplassene på Grande og Uthof ble brukt sammen. Fru Inger byttet her bort en løpende inntekt i gull mot erstatningen hun fikk i jord, og brevet er en del av forliket med erkebiskop Olav Engelbrektsson samme dag. Det viser hvordan godset på Ørland var et forretningsforetak der både jord, tiende og fangstrettigheter hadde en pris.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)