Fru Inger regner på gårdene i byttet med erkebiskopen
DN 9/748 · 11 April 1534 · Österaat
Hva brevet sier
Fru Inger Ottesdatter skriver fra Austrått 11. april 1534 til erkebiskop Olav om jordegodset på Ørland som han har overlatt henne. Hun mener det er mindre enn brevet sier, og krever mer gods, blant annet 3 spann som tilhører kannikene. Hun vil betale særskilt for Vesse i Hemne og bytte sin part i Å i Hemne mot ødegården Rymme i Stjørdalen. På en innlagt seddel ber hun erkebiskopen hjelpe to bønder fra Feivåg, som Nils Lykke har stevnet for riksrådet om leidangen deres.
Brevet på moderne norsk
Min ydmyke og kjærlige hilsen alltid forut sendt med vår Herre Jesus Kristus. Kjære herre, jeg takker deres nåde ydmykt, kjærlig og gjerne for all ære og dyd som deres nåde alltid har vist meg. Kjære herre, som deres nåde vel minnes, sist jeg var hos deres nåde på slottet [Stenviksholm], sa deres nåde til meg at jeg fikk 1 spann i Grande og 1 spann i Uthaug mer enn deres nådes brev inneholder [spann og pund: mål for landskyld]. Jeg lovet deres nåde 2 spann igjen et annet sted, deres nåde til vilje og kjærlighet, enda det ene spannet i Grande var fordelt mellom bøndene, slik at hver bonde hadde hatt ½ pund. Deres nåde sa at dere ikke visste om det var mer enn 6 spann. Likevel var brevet sluttet med alle sine luter og lunner [alt som hører til], intet unntatt, uten svik. Men Hov var ½ pund mindre enn det står i brevet. Likeså var Røstad 1 pund mer enn det står i brevet, Indstrand ½ spann og gården i Bjugn 1 pund. Likeså går det ikke opp i mer enn 3 spann på Ørland, det jeg hadde lovet å betale deres nåde. Deres nåde lovet meg at jeg skulle få de 2 spann på Berg og 1 spann på Nes, som tilhører kannikene, og at deres nåde skulle forlike dere med dem på mine vegne og betale dem 3 spann igjen på deres vegne i Gauldalen og i Sparbu. Det vil jeg også gjerne gjøre.
Originaltekst
Mynn ydmygelig och kerlig helsszen althiid *forchendtt medt vor herre Iesu Christo. Kiere herre thacker ieg ethers naade ydmygelig kerlig och gerne for all ære och dydtt szom edhers naade haffwer meg althiid bewiist. Kiere herre szom edhers naade vell fortencker then siisthe thiid ieg var hoiss edhers naade paa slodtthet tha talde ethers naade meg tiill att ieg folde j spand y Grande och j spand y Wphogh mære en edhers naadis breff jnde holdher.
Bakgrunn
Brevet følger opp makeskiftet fra mars 1534, der fru Inger ga erkebiskopen gårder i Skogn, Inderøy, Støren og Melhus og fikk annet gods igjen. Nå regnet hun etter og fant at gården Hov var ½ pund mindre enn brevet sa, mens andre gårder var større. Spann og pund var mål for landskyld, og regnestykket viser hvor nøye en godseier fulgte med på hver part i hver gård. En ødegård var en gård uten egen bruker, ofte forlatt etter svartedauden, som ble leid ut sammen med en nabogård. Seddelen viser at fru Inger hadde Ørland med all kongelig rente etter brev fra kongen, og at hun kom i strid med svigersønnen Nils Lykke om hvor leidangen fra Feivåg skulle leveres. Hun skriver at hun stoler på erkebiskopen «som på noen venn jeg har, nest mine sønner og egne barn».
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)