Sigurd Jonsson vil ha tyskerne ut av Norge
HR II,2 nr. 590 · [1442] · [uten sted]
Hva brevet sier
De tyske kjøpmennene i Oslo og Tønsberg klager til rådet i Lübeck og alle hansabyene over at de er drevet bort fra privilegiene sine. Bak dette står byfolket i de to byene, junker Erlend, sønn av herr Endrid, og Sigurd Jonsson. Tyskerne får ikke ligge vinteren over, må komme tidligst 3. mai og være ute av landet 14. september, må selge til byfolket og ikke til bøndene, og prisene blir satt for dem. Sigurd Jonsson skal ha sagt at han med all sin makt og alle sine menn ville arbeide for at kjøpmannen skulle ut av Norge, om han så måtte drikke vann resten av livet. Kjøpmennene ber byene skaffe et bud eller brev til kong Christoffer før pinse, så han ikke stadfester byfolkets privilegier før han har hørt hansabyenes.
Brevet på moderne norsk
Til de ærverdige, forsiktige og vise herrer, borgermestere og rådmenn i Lübeck, og særlig til alle hansabyene, være det vitterlig og åpenbart at kjøpmannen i Oslo og Tønsberg klager åpent og bittert for deres nåde over at de er fullstendig drevet bort fra deres privilegier. Dem har herrer og fyrster stadfestet, gitt og beseglet for dere, slik den gamle kong Håkon, kong Olav, kong Valdemar, den unge kong Håkon, dronning Margrete og kong Erik har gitt og beseglet dem, for at deres folk skulle bruke dem i full kraft, og likeså alle andre brev som kjøpmannen selv har skaffet seg fra konge til konge. [1] Her har byfolket i Oslo og Tønsberg, Erlend, herr Endrids sønn, og Sigurd Jonsson drevet dere og kjøpmannen fra alle byene bort herfra. Kjøpmannen er også forbudt å ligge vinteren over der [vintersitte] eller holde egen husholdning. Når kjøpmannen vil være der, skal han komme på korsmessedagen etter påske [3. mai], og han skal selge varene sine til byfolket og ikke til bøndene. [2] Dessuten har de satt prisen på kjøpmannens varer, hvor dyrt han skal gi dem: tønna med øl for 12 lybske skilling, og alt annet gods etter det. Øl skal selges i halve lester, mel i lester og halve lester, humle i skippundssekker, grått klede i hele stykker og annet fint klede i hele og halve stykker slik de er brettet sammen, rosiner i kurver, fikener i kurver, mandler, pepper og ris i lispund og safran
Originaltekst
Jw erzamen vorsichtechen wysen heren borghermestere, ratmanne to Lubeke, sunderghen den menen steden der hense, sy wytlyk unde openbar, wo dat de kopman van Anslo unde van Tunsberghe claghet openbar cleghelyken juwer gnade, dat se synt ghentzelyken vordreven van yuwer privilegia, de yw heren unde vorsten bestedighet ghegheven unde beseghelt hebben, also de olde konynk Haken unde konynk Oleff unde konynk Woldemer unde de junghe konynk Hake, konyngynne Marghrete unde konynk Eryk jw ghegheven unde
Bakgrunn
Sigurd Jonsson (ca. 1390 til ca. 1453) eide Giske og var drottsete og riksråd, og etter at Erik av Pommern ble avsatt i Danmark og Sverige i 1439, ledet han riksstyret i Norge til Christoffer av Bayern ble tatt til konge også her i 1442. Klagen kommer fra de tyske kjøpmennene som handlet i Oslo og Tønsberg, og Kontoret i Bergen sendte sin egen klage, som er trykt i et senere bind av Hanserecesse. Byfolket i Oslo og Tønsberg ville selv sitte på handelen mellom tyskerne og bøndene, og fristene i brevet følger eldre norsk lov: allerede i 1331 forbød kong Magnus Eriksson, med Erling Vidkunsson i riksrådet, ugifte utlendinger å bo i Bergen mellom korsmesse om høsten og korsmesse om våren (HUB 2 nr. 502). Boten «8 hvitten og 13 mark» tyder på den gamle norske boten på 13 mark og 8 ørtuger, den samme som står i forordningene fra 1330 og 1331. Ordene om vannet er gjengitt av motparten, og de er det samtidige grunnlaget for den senere tradisjonen om at Sigurd Jonsson ville drive tyskerne ut av Norge. Øl var blant varene tyskerne førte inn, så trolig ligger det i ordene at han heller ville klare seg uten det tyske ølet. Brevet er udatert: Hanserecesse fører det til hansadagen i Stralsund i mai 1442, og Lübeckisches Urkundenbuch (LUB 8 nr. 712) daterer det til 1440 til 1447, men kongens innkalling til Lödöse i pinsen tyder på våren 1442.
Personer: Sigurd Jonsson