Drottseten besegler kongens leie av Vågsbotn til de tyske skomakerne
HUB 2 nr. 495 · 1330 Nov. 23 · Bergen
Hva brevet sier
Kong Magnus Eriksson kunngjør i Bergen 23. november 1330 at han har leid ut kongsgården Vågsbotn innerst i Vågen til de tyske skomakerne for 50 mark gammel mynt i året. De blir fritatt for vaktholdet på varden mot å betale 6 mark i året, men skal ha fulle våpen og stille til kongens leidang når det blåses i lur. Ingen skomaker får bo andre steder i Bergen enn i Vågsbotn, bortsett fra lappeskomakere, og prisene på sko skal være rimelige etter lagmannens, fogdens og rådmennenes skjønn. Drottseten Erling Vidkunsson satte seglet sitt på brevet sammen med kongen.
Brevet på moderne norsk
Magnus, av Guds nåde konge i Norge, Sverige og Gautland, gjør vitterlig og åpenbart for alle som ser dette brevet eller hører det lest: [1.] Vi vil at dere skal vite at vi har leid ut til de tyske skomakerne vår gård som heter Vågsbotn og ligger i Bergen innerst i Vågen, for 50 mark gammel mynt hvert år, og så mye mer som pengene blir satt lettere, så lenge vi vil, slik det står skrevet fra gammelt av. De skal være fri for vardevakten [vaktholdet på varden]. [2.] For hele gården skal de gi oss 6 mark hvert år, og vi skal betale de bymennene av våre folk som skal ta over og holde vakt på varden. [3.] Videre skal de ha fulle våpen for oss. Hver mester der skal ha fullt mannsvåpen [utgaven leser «44 manne wapne», trolig feillest]: brynje, jernhatt eller hjelm, panserhoser eller beinvern, stålhansker, skjold, sverd og spyd. Hver skal vise fram disse våpnene når vi eller vår ombudsmann på gården vår lar dem si fra hvert år, ellers bøter hver for hvert våpen han mangler, slik loven sier. De skal også være fri for å vise fram våpnene for byen. [4.] De skal også være fri for all skipsplikt [plikt til å stille skip] unntatt for våre egne skip [usikker tolkning]. Derfor ber vi dere at så ofte dere hører det blåses til oppbrudd eller utrustning, og dere hører det blåses, skal blåseren gå fram for gården deres Vågsbotn og blåse, så dere kan høre det. Da skal én mann fra hver bod gå, og
Originaltekst
Magnus von Gotts gnaden köning in Norwegen, Sweden und der Gotten köninch wy doen wittlich und openbare alle de[n] genen, de dissen breff seen edder hören lesen: [1.] Wy willin, dat jw schall witlich wesen, dat wy hebben vorhyrt de[n] Dydesken skomackeren unsen g[a]rden, de dar genomet is Wogsbottne und licht to Berggen in ende der wage, vor 50 mark van older [münze] islichs jars und doste mer, dat de peningen worden lichter geseett, also lange, wente wy [dat] hebben wull[en], also forskreffne
Bakgrunn
Erling Vidkunsson (ca. 1292 til 1355) av Bjarkøy og Giske var drottsete, rikets styrer, for kong Magnus Eriksson fra 1323 til 1331/32, og seglet hans på brevet viser at riksrådet stod bak avtalen. De tyske skomakerne var håndverkere, og de holdt til i Bergen ved siden av de tyske kjøpmennene som senere samlet seg i Kontoret på Bryggen. Ved å samle dem i én gård under kongens høvedsmann fikk kongen leie, kontroll og væpnede menn. Teksten er en tysk oversettelse fra ca. 1578 av et norsk brev, og den bærer preg av det: «Wogsbottne» er Vågsbotn, «bye» er byen og «stefne» er stevnet. Leien skulle reguleres om myntene ble lettere, noe som viser at kongen visste at pengeverdien sank. Det er ingen slektseiendom her: gården var kongens.
Personer: Erling Vidkunsson