Forfalskede varer til Bergen skal inndras
HUB 2 nr. 496 · 1330 Dec. 12 · Oslo
Hva brevet sier
Kong Magnus Eriksson kunngjør i Oslo 12. desember 1330 for alle i Bergen at mange har klaget over at varene som føres dit, er mer forfalsket enn varer til noe annet sted. Klede måler færre alen enn det skal, og vin, voks, honning, ris, mandler, gryn og krydder er blandet ut så de blir ubrukelige. Heretter skal alle forfalskede varer inndras for kongen, og eieren eller skipperen bøtelegges med 13 mark og 8 ørtuger, om han ikke med tolv menns ed kan vise at han ikke visste om forfalskningen. Drottseten Erling Vidkunsson satte seglet sitt ved siden av kongens.
Brevet på moderne norsk
Magnus, av Guds nåde konge av Norge, Sverige og Gautland, sender alle folk i Bergen som ser eller hører dette brevet, Guds hilsen og sin. Mange folk har gang på gang klaget for oss og vårt råd over at varene som blir ført hit, beviselig er mye mer forfalsket enn de som blir ført til noe annet sted. Det gjelder klede av alle slag, som måler mange færre alen enn de skulle og før hadde. Videre er vin, voks, honning, ris, mandler, gryn, krydder og alle slags andre varer så blandet med forskjellige stoffer at de blir helt ubrukelige. Fordi vi ikke lenger kan tåle noe slikt, kunngjør vi for alle at enhver forfalsket vare som blir ført hit, skal inndras til fordel for oss, og eieren eller den som fører den, skal dømmes til en bot på 8 ørtuger og 13 mark for overtredelsen, om han ikke selvtolvte [med elleve edsvorne] kan sverge på at han ikke kjente til forfalskningen. Varene blir likevel inndratt. Til vitnesbyrd om at vårt råd har samtykket, har herr Erling Vidkunsson, vår drottsete, satt sitt segl ved siden av vårt segl på denne forordningen, som ble gitt i Oslo onsdagen etter Nikolausmesse [12. desember], i det tolvte året av vår regjering. Herr Pål Bårdsson, vår kansler, har beseglet dokumentet, presten Pål skrev det.
Originaltekst
Magnus von Gottes Gnaden König von Norwegen, Schweden und der Goten sendet allen Leuten in Bergen, die diese Urkunde sehen oder hören, Gottes Gruss und den seinigen. Mannigfache Leute haben wiederholt vor uns und unserm Rathe darüber Klage geführt, dass die Waaren, die hier angeführt werden, erweislich viel mehr verfälscht sind als die nach irgend einem andern Ort beförderten. Nämlich die Tuche jeder Art, die viel weniger Ellen messen, als sie enthalten sollten und früher gehabt haben; ferner se
Bakgrunn
Erling Vidkunsson (ca. 1292 til 1355) av Bjarkøy og Giske var drottsete for den unge kong Magnus Eriksson, og seglet hans skulle vise at riksrådet stod bak forordningen. De fleste av varene som nevnes, var importvarer som tyske og andre utenlandske kjøpmenn førte til Bergen i bytte mot tørrfisk. Boten på 13 mark og 8 ørtuger var den faste kongeboten i norsk lov, og den går igjen i forordningen om utlendinger i Bergen året etter (HUB 2 nr. 502) og i klagen fra Oslo og Tønsberg på 1440-tallet (HR II,2 nr. 590). Å sverge «selvtolvte» betydde at den anklagede måtte stille med elleve edsvorne som sverget sammen med ham. Brevet er trykt i Norges gamle Love 3 nr. 69, og Hansisches Urkundenbuch gjengir det i tysk oversettelse.
Personer: Erling Vidkunsson