Ingen vintersittere i Bergen
HUB 2 nr. 502 · 1331 Aug. 9 · Bergen
Hva brevet sier
Kong Magnus Eriksson fornyer i Bergen 9. august 1331 reglene for utenlandske kjøpmenn i byen, med samtykke fra erkebiskop Eiliv, biskop Salomon av Oslo, drottseten Erling Vidkunsson og riksrådet. Utlendinger som kommer ved korsmesse om våren, kan bli til korsmesse om høsten. Etter det får ingen utlending som ikke er gift med en norsk kvinne, bo, leie hus eller drive handel i byen før våren, og husverter som leier ut til dem, bøtelegges med 13 mark og 8 ørtuger. Utlendinger får heller ikke kjøpe opp malt, korn, smør eller andre norske varer for å føre dem ut, eller kjøpe fe og mat på landsbygda.
Brevet på moderne norsk
Magnus, av Guds nåde konge av Norge, Sverige og Gautland, sender alle folk i Bergen som ser eller hører dette brevet, Guds hilsen og sin. Utenlandske kjøpmenn som seiler hit med lovlige varer fra Tyskland og andre land, har ofte og stadig klaget for oss og vårt råd over at de ikke lenger finner slik kjøpsmulighet her som før. Nesten alle varene i landet blir nemlig samlet sammen og ført bort om vinteren, så det blir for lite igjen å få kjøpt til markedstiden. Likeså har rådmenn, huseiere og andre byfolk ofte klaget over at byen hver vinter er så full av utlendinger som driver lurehandel og omførselshandel, at de innfødte ikke kommer til å kjøpe noe for seg selv og knapt kan skaffe seg den maten de trenger. Fordi vi er skyldige å verne frihetene til alle i vårt rike, som Gud har satt oss til konge over, hver på sitt sted og slik loven, gammel sedvane og forordningene til våre forgjengere, kongene i Norge, byr, kunngjør vi for alle at vi med samtykke og råd fra den verdige herre erkebiskop Eiliv, vår kjæreste venn, herr Salomon, biskop i Oslo, drottseten Erling Vidkunsson og hele det øvrige riksrådet som er samlet her, etter ønske fra de nevnte innlendingene og utlendingene og etter forskriften fra våre forgjengere, kongene av Norge, særlig vår kjæreste morfar kong Håkon av lysende minne, som en tid er lite holdt, påbyr dette: Alle utenlandske kjøpmenn fra hvert land som komme
Originaltekst
Magnus von Gottes Gnaden König von Norwegen, der Schweden und Goten sendet allen Leuten in Bergen, die diesen Brief sehen oder hören, Gottes Gruss und den seinigen. Ausländische Kaufleute, die mit ihren gesetzlich zulässigen Waaren sowohl von Deutschland wie von andern Ländern hierher segeln, haben oft und anhaltend vor uns und unserm Rath darüber Klage geführt, dass sie hier nicht mehr solche Kaufgelegenheit finden wie früher, weil fast alle im Lande befindlichen Waaren während des Winters zusa
Bakgrunn
Erling Vidkunsson (ca. 1292 til 1355) av Bjarkøy og Giske var drottsete for kong Magnus Eriksson fra 1323, og dette er en av de siste store forordningene fra hans tid i riksstyret. Bakgrunnen var klager fra to kanter: utenlandske kjøpmenn fant for lite å kjøpe på markedet fordi varene ble kjøpt opp om vinteren, og bymenn i Bergen klaget over at vintersittende utlendinger tok handelen fra dem. Korsmesse om våren er 3. mai og om høsten 14. september, og de samme fristene møter vi i klagen fra Oslo og Tønsberg omkring 1442, der Sigurd Jonsson stod på norsk side (HR II,2 nr. 590). Vadmel var grovt ullstoff som også ble brukt som betalingsmiddel. Brevet er trykt i DN 7/135 og i Norges gamle Love 3 nr. 70, og Hansisches Urkundenbuch gjengir det i tysk oversettelse. Her er bare den første delen av teksten gjengitt.
Personer: Erling Vidkunsson