Giskeved i en tariff fra Flandern
HUB 3 nr. 499 · 1360 Juni 14 · Gent
Ingen fra slekta er nevnt, men utgiverne gjetter at varenavnet Ghysekenhout i en flamsk tariff kommer av Giske. Koblingen er usikker og bør leses som en mulighet.
Hva brevet sier
Grev Ludvig av Flandern fastsetter i Gent 14. juni 1360, etter ønske fra byene Gent, Brugge og Ypern, hva meklerne kan ta i gebyr for varene de tyske kjøpmennene handler med. På den lange listen står «Ghysekenhout, dat ghenomet es tyenvoethout», ved som kalles tifotsved, med et halvt groot for hvert hundre. Like etter følger sperrer fra Viken og fra Bergen. Utgiverne mener at navnet Ghysekenhout trolig kommer av Giske.
Brevet på moderne norsk
[Utdrag av en lang liste over meklergebyrer.] ... Videre av hvert hundre «Ghysekenhout», som kalles tifotsved [ved i lengder på ti fot], et halvt groot. Videre av sperrer fra Viken, sperrer fra Bergen og «Ghotensche» sperrer [trolig fra Gotland, usikker], og av åreved [usikker tolkning av «ryemhout»] av hvert mål, lite eller stort, av hvert hundre ett groot ... [Utgivernes fotnote:] Navnet kommer trolig, slik Edward Gaillard antar i ordlisten til arkivkatalogen for Brugge, av Giske. De neste betegnelsene passer også til det. Sperrene fra Viken er fra Viken i Norge. [Slutten av brevet:] ... Derfor kunngjør vi for alle at vi etter ønske og bønn fra våre gode folk i våre byer Gent, Brugge og Ypern, og til felles gagn for disse byene og vårt land Flandern, skal holde og la holde alle tingene og artiklene som er skrevet ovenfor, punkt for punkt, som fyrste og herre over landet, for oss og våre arvinger, grevene av Flandern. Vi byr alle våre fogder, embetsmenn, undersåtter og tjenere at de skal holde disse artiklene og punktene i alle deler, ikke gjøre noe imot dem og ikke ta noen annen meklerlønn enn det som står skrevet her, så sant de vil unngå vår unåde. Til vitnesbyrd har vi latt dette brevet besegle med vårt segl. Det ble laget og gitt i vår by Gent i det året man skrev tusen tre hundre og seksti, på den fjortende dagen i juni. Av min herre i hans råd, i nærvær av gode menn
Originaltekst
[...] Item van Ghysekenhout, dat ghenomet es tyenvoethout, van elken hondert eenen halven gr. Item van Wilcer sparren, Bergher sparren, Ghotensche sparren, van ryemhoute van elken mster, cleene of groot, van elken hondert eenen gr. [...] [Anm. der Herausgeber:] Der Name schreibt sich wohl, wie Edw. Gaillard im Glossaire zum Inventaire des archives de Bruges 8, 305 vermuthet, von Giske her. Mittelniederdeutsches WB. 2, 115. Dazu passen auch die nachfolgenden Bezeichnungen. Sparren von Viken, Nor
Bakgrunn
Brugge var hansaens viktigste marked i vest, og tariffen ble satt opp for at de tyske kjøpmennene skulle vite hva meklerne kunne kreve. Koblingen til Giske står i en fotnote i utgaven, som bygger på en gjetning hos Edward Gaillard i ordlisten til arkivkatalogen for Brugge og på Mittelniederdeutsches Wörterbuch. Utgiverne legger til at de neste varene på listen passer med det, siden sperrene fra Viken og Bergen også er norske. Giske er en flat øy med lite skog, så om navnet virkelig kommer av Giske, er det trolig et handelsnavn etter stedet eller folket varen ble kjøpt fra [slutning]. I 1360 eide Ingebjørg Erlingsdatter og Sigurd Havtoresson Giske. Ingen person fra slekta er nevnt, og koblingen til Giske bør leses som en mulighet.