Gjørvel får lov til å mynte daler under kongens navn
KB 1588 til 92, s. 348 · Februar 1590 (mellom 24. og 28. februar) · København
Den tidligere eieren av Giskegodset, Gjørvel Fadersdatter, får sammen med Peder Brahe lov til å mynte daler av sølv, trolig arv etter Lauge Brahe. Brevet gjelder livet hennes i Danmark og nevner ikke Giske.
Hva brevet sier
Fru Gjørvel Fadersdatter, herr Lauge Brahes enke, og Peder Brahe til Krogholm får på egne og medarvingers vegne lov til denne ene gangen å la mynte et antall daler av godt, fint sølv til eget bruk, under kongens navn og bilde og Danmarks riksvåpen, enten i riket eller et annet sted. Hver 8 daler skal veie 15 lodd fint sølv.
Brevet på moderne norsk
Åpent brev om at fru Gjørvel Fadersdatter, herr Lauge Brahes enke, og Peder Brahe til Krogholm på egne og medarvingers vegne for denne ene gangen til eget bruk kan la mynte et antall daler av godt, fint sølv under kongens navn og bilde og Danmarks rikes våpen, enten her i riket eller et annet sted. Hver 8 daler skal veie 15 lodd fint sølv.
Originaltekst
[2?.] Febr. (Kbhvn.). Aab. Brev om, at Fru Giørvel Fadersdatter, Hr. Lauge Brahes Enke, og Peder Brahe til Krogholm paa egne og Medarvingers Vegne for denne ene Gang til eget Brug maa lade mønte et Antal Dalere af godt fint Sølv under Kongens Navn og Kontrafej og Danmarks Riges Vaaben enten her i Riget eller andensteds; hver 8 Dlr. skulle veje 15 Lod fint Sølv. Sk. R. 2, 41 b.
Bakgrunn
Retten til å slå mynt tilhørte kongen. Å få lov til å la sølv preges til gangbare daler var et sjeldent privilegium, og det gjorde arvesølv om til penger med full verdi. At brevet gjelder «egne og medarvingers vegne», tyder på at sølvet trolig var arv etter Lauge Brahe, av samme slekt som Peder Brahe. Det tidligere notatet daterer brevet 11. februar 1590, men i utgaven står det etter brevene fra 24. februar og før 28. februar.
Personer: Gjørvel Fadersdatter (Sparre)