Henning Hansson får forpakte Giske i tre år til
NRR 10, s. 233 f. · 5. august 1654 · Flensburg
Hva brevet sier
På Flensborghus 5. august 1654 får Henning Hansson, fogd på kongens gård Giske, forlenget forpaktningen av Giske gård og gods i tre år, fra valborgsmess 1655 til valborgsmess 1658. Han skal oppebære leidang og landskyld fra bøndene, de årlige skattene og arbeids- og fornødspengene etter den forseglede jordeboka som Hannibal Sehested har levert kongen, og den uvisse inntekten av bygsel og sakefall, og han får beholde det gården selv gir. Bøndene skal drive gårdens avl og høst, holde gjerdene og levere landskylden som før. Han skal betale 1160 riksdaler hvert år på Bergenhus. Tienden i hovedsognet og annekset, som Sehested hadde patronatsretten til, og vrak og strandet gods, beholder kongen selv.
Brevet på moderne norsk
Henning Hansson [Smidt] fikk forlengelse i tre år av forpaktningen av Giskegodset. Frederik 3. Gjør alle vitterlig at siden Henning Hansson, fogd på vår gård Giske, underdanigst har bedt oss om at han nådigst må beholde Giske gård og gods i forpaktning fra førstkommende Philippi og Jacobi 1655, da hans forrige forpaktning tar slutt, har vi nådigst unt, bevilget og tillatt, og unner, bevilger og tillater med dette, at den nevnte Henning Hansson i de neste tre årene, regnet fra Philippi og Jacobi 1655 til Philippi og Jacobi 1658, må ta imot og oppebære all den visse leidang og landskyld fra bøndene og tjenerne som ligger til Giske gård, og de årlige skattene, arbeids- og fornødspengene, på samme måte som han har hatt det i forpaktning hittil, etter innholdet i den forfattede og forseglede jordeboka som herr Hannibal Sehested har levert oss om det. Likeså den uvisse inntekten, som er første og tredje års bygsel, sikt og sakefall, som kan falle hvert år. Videre må han bruke og beholde for seg selv all den fordel som kan falle av gårdens avling, og ikke skrive oss for noen kostnad på noen måte. På samme måte må og skal bøndene drive og utføre all gårdens avl og høst, lukke og holde gjerdene ved like, og føre fram og levere sin landgilde og rettighet på de vanlige plassene i rett tid, med det annet de etter jordeboka er pliktige til og hittil har gjort. Til gjengjeld skal den nevnt
Originaltekst
Henning Hanssøn [Smidt] fik Prolongation tre Aar Giske Godses Forpagtning. F. III. G. a. v., at eftersom os elskelige Henning Hanssøn, Foged paa vor Gaard Giske, hos os underdanigst haver ladet anholde, at han naadigst udi Forpagtning maa beholde bem. Giske Gaard og Gods fra Philippi Jacobi førstkommendes 1655, da hans forrige Forpagtning haver endt, da haver vi naadigst undt, bevilget og tilladt, saa og hermed unde, bevilge og tillade, at bem. Henning Hanssøn udi næstfølgende tre Aar, beregnet
Bakgrunn
Brevet er den mest detaljerte beskrivelsen av driften av Giske på 1600-tallet i utdragene. Hovedgården ble drevet med pliktarbeid fra leilendingene, som skulle så, høste og holde gjerdene. Forpakteren måtte holde husene og innhegningen ved like og fikk ikke hogge ulovlig i skogen eller presse bøndene med arbeid ut over jordeboka. At kongen beholdt vrak og strandet gods, viser at det var verdier å hente langs den værharde kysten. Patronatsretten var retten til å kalle prest og ta tienden til kirken på Giske, og den hadde Sehested hatt som eier. Avgiften var nå 1160 riksdaler, mot 1016¾ året før.