Gjørvel skjøter Giskegodset til kongen
NRR 2, s. 452 til 457 · 1. mars 1582 · København
Hva brevet sier
I København 1. mars 1582 utsteder Gjørvel Fadersdatter, enke etter herr Lauge Brahe, skjøte til kong Frederik 2. på alt arvegodset hennes i Norge nordenfjells og alt godset hennes på Shetland. Til gjengjeld har kongen skjøtet henne Verpinge hovedgård og Verpinge mølle i Torna herred i Skåne til evig eie, og forlent henne for livstid med Börringe kloster, Froste herred og tre gårder som tilhørte Lunds kapittel. Skjøtet regner opp gårdene med landskyld i Romsdal, på Sunnmøre og på Voss. Giske selv står med 10 våger fisk. Gjørvel erkjenner at verken hun eller arvingene har noen rett i godset nordenfjells etter denne dag, og lover å hjemle det. Nils Kaas, Christoffer Valkendorf og Hans Speigel besegler med henne.
Brevet på moderne norsk
Skjøtebrev som fru Gjørvel Fadersdatter [Gyldensparre], herr Lauge Brahes enke, underdanigst har gitt Hans Kongelige Majestet på alt sitt arvegods som hun har i Norge nordenfjells, og på alt sitt gods på Shetland. Jeg, Gjørvel Fadersdatter, salig herr Lauge Brahes enke, kjennes og gjør vitterlig for alle med dette mitt åpne brev at den stormektigste, høybårne fyrste og herre, herr Frederik den andre, Danmarks osv. konge, min allernådigste herre og konge, alltid har vært meg en nådig herre og konge og bevåget meg med særlig gunst og nåde. Hans Kongelige Majestet har nå nådigst unt, skjøtet og avhendet til meg og mine arvinger til evig eiendom Hans Majestets og kronens gård Verpinge hovedgård og Verpinge mølle i Skåne, i Torna herred, med all gårdens og møllens landgilde, rente, eiendommer og tilliggelser. Videre har han av særlig gunst og nåde etter min underdanigste bønn unt, bevilget og forlent meg med Börringe kloster og klosterets tilliggende gods, og med Froste herred og tre gårder som tilhører Lunds kapittel, to i Verpinge og den tredje i Önnerup, med all klosterets, herredets og godsets rente og tilliggelse, til å ha, nyte, bruke og beholde kvitt og fritt i min livstid [...] [Fra registeret over godset, slutten av Romsdal:] [...] Bolsøy 4 pund fisk, Tholaas ødegård 1 våg fisk, Årø 5 våger fisk, Indre Årø 3 pund fisk, Mordal 4 pund fisk, Hoem [?] 5 våger fisk, Skorgen 4
Originaltekst
Skjødebrev, som Fru Gyrvild Fadersdatter [Gyldensparre], Hr. Lauge Brahes Efterleverske, underdanigst haver givet K. Maj. paa alt hendes Arvegods, som hun haver udi Norge nordenfjelds, saa og paa alt hendes Gods paa Hetland. Jeg Gyrvild Fadersdatter, salig Hr. Lauge Brahes Efterleverske, kjendes og gjør vitterligt for alle med dette mit aabne Brev, at efterdi den stormægtigste høibaarne Fyrste og Herre, Hr. Fredrik den Anden, Danmarks etc. etc., min allernaadigste Herre og Konning, altid haver
Bakgrunn
Med dette skjøtet gikk Giskegodset ut av slekta etter rundt 600 år og ble krongods. Gjørvel var da rundt 70 år. Byttet ga henne en stor gård og et kloster med gods i Skåne, nær der hun bodde. Landskylden på Sunnmøre og i Romsdal ble mest betalt i fisk, målt i våger (ca. 18 kg) og pund, mens gårdene på Voss betalte i smør, målt i løp og spann. Korn ble målt i meler. Lista viser hvor tett godset lå rundt Giske, med gårder som Valderøy, Godøy, Alnes, Hareid og Haram. Notatet om Gjørvel nevner at hun fire dager senere ble bedt om å sende alle adkomstbrevene på godset til kongen. Utdraget mangler deler av lista, markert med [...].
Personer: Gjørvel Fadersdatter (Sparre)