Fogden over Giske len får livsbrev på Nedre Germenes
NRR 4, s. 242 f. · 5. februar 1608 · København
Hva brevet sier
I København 5. februar 1608 får Anders Ivarsson, fogd over Giske len, kongens livsbrev på gården Nedre Germenes i Vestnes sogn i Romsdals len. Han har bygslet gården av Sigvard Beck til Førsløv, kongens rentemester og befalingsmann over Giske len. Livsbrevet gjelder for ham og hustruen så lenge hun sitter i enkesetet, om hun overlever ham. De skal svare lensherren over Giske len årlig leidang og landskyld etter jordeboka, og bygsel og annen rett etter Norges lov.
Brevet på moderne norsk
Anders Ivarsson, fogd over Giske len, fikk Hans Kongelige Majestets livsbrev på en gård som kalles Nedre Germenes [i Vestnes sogn i Romsdals len. Han har bygslet den av Sigvard Beck til Førsløv, Hans Kongelige Majestets rentemester og befalingsmann over Giske len, for seg og sin hustru, om hun overlever ham, og så lenge hun sitter i sitt enkesete, mot å svare lensmannen over Giske len den årlige leidang og landskyld etter jordeboka, samt bygsel og annen rettighet etter Norges lov]. København 5. februar 1608.
Originaltekst
Anders Ivarssøn, Foged over Giske Len, fik Kgl. Maj.s Livsbrev paa en Gaard, kaldes Nedre Germenes, [i Vestnes Sogn i Romsdals Len, hvilken han har fæstet af Sigvard Beck til Førslev, Kgl. Maj.s Rentemester og Befalingsmand over Giske Len, for sig og sin Hustru, om hun ham overlever, og saalænge hun sidder udi hendes Enkesæde, mod at svare Lensmanden over Giske Len den aarlige Leding og Landskyld efter Jordebogen samt Bygsel og anden Rettighed efter Norges Lov]. Kjøbenhavn 5 Februar 1608. R. III
Bakgrunn
Etter 1582 ble Giskegodset et eget len under kronen, og lensherren var ofte en høy embetsmann i København som aldri var på stedet. Sigvard Beck var kongens rentemester, altså finansminister, og den daglige driften lå hos fogden. Germenes var en av gårdene i Romsdal som hørte til Giskegodset, og den står i skjøtet fra 1582 og i lista fra 1586. Et livsbrev ga trygghet: gården kunne ikke bygsles bort til andre så lenge mannen og enken levde. At også enken var sikret, var vanlig i slike brev.