De øde sagene på Giskegodset avskaffes
NRR 6, s. 471 · 31. januar 1633 · København
Giskegodset var nå et len under kronen, og Axel Arenfeldt var forlent med det. Bøndene på godsets grunn slipper avgiften av sager som sto øde fordi skogen var hogd ut.
Hva brevet sier
Kong Christian 4. sender fra København 31. januar 1633 et åpent brev til kronens bønder og tjenere på Giskegodset. En del sagmøller på Giskegodsets grunn, som Axel Arenfeldt til Basnæs er forlent med, står helt øde, og flere steder er det ikke lenger skog til å holde dem i drift. Bøndene har klaget over at de må beholde dem, og har bedt om å slippe avgiften både på herredagen i Trondheim og på herredagen i Bergen. Kongen bestemmer at de skal slippe avgiften, og at sagene skal avskaffes.
Brevet på moderne norsk
Åpent brev til bøndene i Giske len, om deres sager. Christian 4. Vi hilser dere alle, våre og kronens bønder og tjenere som bygger og bor på Giskegodset, evinnelig med Gud og vår nåde. Vit at vi nådigst har fått vite at en del sagmøller som ligger på Giskegodsets grunn, som Axel Arenfeldt til Basnæs, vår mann og tjener, er forlent med av oss, står helt øde, og at det for en del heller ikke er noen skog som de kan holdes i drift av. Dere skal også beklage dere over å måtte beholde dem lenger, og har derfor underdanigst bedt om å slippe avgiften, både på den siste herredagen i Trondheim og på den som ble holdt i Bergen. Vi har derfor nådigst funnet for godt at dere skal være forskånet for avgift av disse sagene, og at sagene skal avskaffes. København 31. januar 1633.
Originaltekst
Aabne Brev til Giskø Lens Bønder, deres Sager anrør. C. IV. Hilse eder alle, vore og Kronens Bønder og Tjenere, som bygge og bo paa Giskø Gods, evindeligen med Gud og vor Naade. Vider, eftersom vi naadigst forfare, at endeel Sagmøller, liggendes paa Giskø Gods's Grund, som os elskelige Axel Arenfeldt til Basnes, vor Mand og Tjener, af os er med forlenet, at være ganske øde, ei heller til en Deel nogen Skov være, hvoraf de kunne underholdes, I og skal besverge eder dennem længer at beholde og de
Bakgrunn
På 1500- og 1600-tallet ble det bygd mange vannsager langs kysten for å sage tømmer til eksport, særlig til Nederland. Avgiften av sagene var fastsatt per sag og måtte betales også når saga sto stille. Brevet viser at skogen på deler av Sunnmøre og i Romsdal var hogd ut i løpet av noen tiår. En herredag var et møte der kongen eller riksrådet holdt rettergang og tok imot klager, og bøndene kunne der legge fram en supplikk, en skriftlig bønn. Samme sak ble sendt til Axel Arenfeldt i et eget brev 14. mars 1633.