Henrik Thott skal ha tilsyn med Giske len
NRR 8, s. 408 f. · 30. mai 1646 · København
Hva brevet sier
Kong Christian 4. skriver i København 30. mai 1646 til Henrik Thott. Kongen har forlent Melchior Oldeland med kronens len Giske, men Oldeland er hindret av den daglige tjenesten hos kongen. Thott skal derfor, mens Oldeland er borte, sammen med de fogdene Oldeland har satt der, ha flittig oppsyn og inspeksjon med rettsstellet, skattene, utskrivningene og annet som hører til, så bøndene i lenet ikke blir ødelagt av forvalternes framferd. Et likelydende brev gjelder Halsnøy kloster og Hardanger len, som Otte Krag har.
Brevet på moderne norsk
Henrik Thott fikk brev angående Melchior Oldeland. Christian 4. Vår gunst til forn. Siden vi nådigst har forlent Melchior Oldeland osv. med vårt og Norges krones len Giske, og han er hindret i vår daglige tjeneste, ber vi deg om at du i hans fravær, sammen med de fogdene han har satt til det, har flittig oppsyn og inspeksjon både med rettsstellet, skattene og utskrivningene og annet som hører til, så bøndene som ligger under lenet ikke blir ødelagt av forvalternes framferd. København 30. mai 1646. Et likelydende brev fikk han også om å ha oppsyn med Halsnøy kloster og Hardanger len, som Otte Krag er forlent med. København 30. mai 1646.
Originaltekst
Henrik Thott fik Brev, Melchior Oldeland anlangendes. C. IV. V. G. t. Eftersom vi naadigst have forlent os elskelige Melchior Oldeland etc. med vor og Norges Krones Len Giskø, da, efterdi han udi vores daglige Tjeneste forhindret er, bede vi dig og naadigst ville, at du udi hans Fraværelse med hans dertil forordnede Fogder haver flittig Indseende og Inspection baade med Justitien, Skatterne og Udskrivelser og andet, som dertil hører, saa at Bønderne derinder liggendes ikke bliver ødelagt formed
Bakgrunn
Melchior Oldeland var kongens rentemester i København og kunne ikke selv være på Giske. Henrik Thott var lensherre på Bergenhus, og Giske len lå under det. Brevet viser en kjent svakhet ved lenssystemet: lensherrer som bodde i Danmark, overlot driften til fogder, og bøndene klaget ofte over at fogdene presset dem. «Udskrivelser» var utskrivning av soldater og båtsmenn, som det var mange av etter krigen mot Sverige 1643 til 1645.