Hannibal Sehested får skjøte på Sunnmøre len og Giske hovedgård
NRR 9, s. 185 til 199 · desember 1648 (udatert) ·
Med dette skjøtet ble Giske adelsgods igjen, 66 år etter at Gjørvel Fadersdatter ga det til kronen. Den nye eieren, Hannibal Sehested, var ikke i slekt med Giskeætta og fikk godset som betaling for det kronen skyldte ham.
Hva brevet sier
I desember 1648 skjøter kong Frederik 3. til herr Hannibal Sehested til Nøraggergård, ridder, statholder i Norge og befalingsmann på Akershus, og hans arvinger Sunnmøre len og Giske hovedgård mot nøyaktig og full betaling. Giske hovedgård skylder med ødejorder og tilliggende øyer 15 våger fisk, med laksevarpet Festøyvarpet. Deretter følger en lang liste over gårdene med landskyld på Sunnmøre, i Hareidalen og Borgund prestegjeld, strandsittere på Giskegodsets grunn, gårder i Romsdal med sager og kverner, og gårdene på Voss og i Hordaland som hørte til Giske. Utgaven merker brevet som ufullendt og udatert i registeret.
Brevet på moderne norsk
Herr Hannibal Sehested fikk skjøte på Sunnmøre len og Giske hovedgård. Frederik 3. Gjør alle vitterlig at vi for nøyaktig og full betaling har skjøtet, solgt, avhendet og avstått, og nå med dette vårt åpne brev skjøter, selger, avhender og avstår fra oss og våre etterkommere, konger i Danmark og Norge, og Norges krone til herr Hannibal Sehested til Nøraggergård, ridder, vår mann, råd, statholder i vårt rike Norge og befalingsmann på vårt slott Akershus, og hans arvinger, følgende gods som tilhører oss og Norges krone, nemlig Sunnmøre len og Giske hovedgård, som årlig skylder 15 våger fisk med ødejorder og de øyene som rettelig ligger til, med underliggende laksevarp som kalles Festøyvarp. Gjestind [?] skylder årlig 3 våger 2 pund fisk, Synes skylder årlig 12 våger 1 pund fisk, Rosvik skylder årlig 7 våger fisk, med bygselen av alle de nevnte gårdene. (F. = fisk, S. = smør, V. = våg, Pd. = pund, M. = mark, Løb. = løp, Sp. = spann. Brøkene er usikre i OCR-teksten.) Rørvik, F. 4 V. 1 Pd., Molnes, F. 7 V., Rønstad, F. 3 V. 2 Pd., Farstad, F. 2½ Pd. med bygsel, Løfstørit [?], F. 4 V. 2 Pd., Seter, F. 1 V., Lurkøen, F. 1 Pd., Hestholm, F. 1 Pd., Hommen, F. 1 V., Hare[...] [...] [Fjør]toft, F. 13 V. 1 Pd., Oksnøy, F. 4 V., Myklebostad, 13 V. 1 Pd., Drønen, F. 4 Pd., Gangstad, F. 3 V., Ringstad, F. 1 V., Bjørlykke, F. 2 V., Romøen, F. 2½ V., Jælde, F. 2 V., Årvik, 1½ V., Vatne, F. 1
Originaltekst
Hr. Hannibal Sehested fik Skjøde paa Søndmøre Len og Giske Hovedgaard. F. III. G. a. v., at vi for nøiagtig og fuldkommen Betaling have skjødt, solgt, afhændet, afstandet og nu med dette vort aabne Brev skjøde, selge, afhænde og afstaa fra os og vore Efterkommere, Konninger i Danmark og Norge, samt Norges Krone til os elskelige Hr. Hannibal Sehested til Nøraggergaard, Ridder, vor Mand, Raad, Statholder udi vort Rige Norge og Befalingsmand paa vort Slot Akershuus, og hans Arvinger efterskrevne v
Bakgrunn
Med dette skjøtet ble Giske adelsgods igjen, 66 år etter at Gjørvel ga det til kronen, men nå hos en mann som ikke var i slekt med Giskeætta. Hannibal Sehested kjøpte Giske som betaling for det kronen skyldte ham, og samme måned ble kjøpesummen for Giske, Verne kloster og Nygård satt til 43 378 riksdaler. Lista nevner strandsittere, folk uten jord som bodde i strandkanten og levde av fiske og arbeid, og som betalte grunnleie i fisk. Kverner og sager i Romsdal betalte avgift i penger. Sehested falt i unåde i 1651 og måtte gi tilbake mye av godset sitt, og senest i 1653 var Giske igjen krongods som ble forpaktet bort, se brevene fra 1654 til 1656. Utdraget mangler deler av lista, markert med [...].