Sehested får egen domsmyndighet ved Giske
NRR 9, s. 425 f. · 20. juni 1649 · København
Hannibal Sehested eide nå Giske, og med disse brevene ble gården et setegods med egen rettergang. Leilendingene på godset skulle heretter møte for en sorenskriver som Sehested selv utnevnte.
Hva brevet sier
I København 20. juni 1649 får herr Hannibal Sehested og arvingene hans øverste jurisdiksjon ved hovedgården Vestnes. De får selv sette sine egne sorenskrivere der, og alle Sehesteds tjenere i hovedsognet og annekssognene, både de som nå hører til gården og de som senere kommer til, skal søke sitt rette verneting der etter Norges lov. Et likelydende brev får han om jurisdiksjon ved hovedgården Giske nordenfjells, og ved hovedgårdene Sæim, Sandvik, Finne på Voss, Hamar, Verne kloster og Nygård på Kolsøy.
Brevet på moderne norsk
[...] herr Hannibal Sehested til Nøraggergård, ridder osv., har underdanigst bedt oss om at vi nådigst ville unne og bevilge ham og hans arvinger øverste jurisdiksjon ved hans hovedgård Vestnes gård i hovedsognet og tilliggende annekser i vårt rike Norge, som ligger nordenfjells, til å la den administrere etter Norges lov ved hans egne sorenskrivere som han setter til det. Vi har nådigst bevilget og tillatt, og bevilger og tillater med dette, at den nevnte herr Hannibal Sehested og hans arvinger heretter skal ha makt til selv å sette og forordne sine egne sorenskrivere ved den nevnte Vestnes gård. Der skal alle den nevnte herr Hannibal Sehesteds tjenere i hovedsognet og tilliggende annekser, de som nå ligger til hans gård eller heretter kan forhandles til den, ha sitt rette verneting, og der skal hver enkelt gjøre og få det som Norges lov sier, så langt det er rett. København 20. juni 1649. Et likelydende brev fikk den nevnte herr Hannibal Sehested om jurisdiksjon ved hans hovedgård Giske i Norge, som ligger nordenfjells. Likeså om jurisdiksjon ved hans hovedgård Sæim [?], som ligger nordenfjells. Videre ved hans hovedgård Sandvik, nordenfjells. Videre ved hans hovedgård Finne gård på Voss, nordenfjells. Likeså ved hans hovedgård Hamar, som ligger søndenfjells. Likeså til hans hovedgård Verne kloster, søndenfjells. Likeså til hans hovedgård Nygård på Kolsøy. København 2
Originaltekst
... Sehested til Nøraggergaard, Ridder etc., underdanigst af os haver været begjerendes, vi naadigst vilde unde og bevilge hannem og hans Arvinger øverst Jurisdiction ved hans Hovedgaard Vestnes Gaard udi Hovedsognet og tilliggendes Annexer udi vort Rige Norge, Nordenfjelds liggendes, efter Norges Lov at lade administrere ved hans egne dertil forordnede Sorenskrivere, da have vi naadigst bevilget og tilladt saa og hermed bevilge og tillade, at for. Hr. Hannibal Sehested og hans Arvinger maa here
Bakgrunn
Med disse brevene ble Giske et setegods med egen rettergang. Leilendingene på Sehesteds gods skulle heretter møte for en sorenskriver som Sehested selv utnevnte. Retten bygde på adelsprivilegiene fra 1646, som ga norsk adel rett til hals og hånd, sikt og sakefall i hovedsognet ved setegårdene. Finne på Voss hadde vært en av Gjørvels gårder og står i skjøtet fra 1582. Sehesteds makt i Norge var på sitt høyeste i 1649, to år før han falt.