Sigurd Havtoresson besegler kongens vernebrev for Jämtland
SDHK 11957 (DN 14/12) · 29. juli 1381 · Trondheim
Sigurd Havtoresson setter seglet sitt ved siden av drottseten under kong Olavs vernebrev, og kongen kaller ham sin slektning. Sigurd var gift med Ingebjørg Erlingsdatter, arvingen til Giske.
Hva brevet sier
Kong Olav Håkonsson kunngjør i Trondheim på olsokdagen 1381 at han tar allmuen i Jämtland, både lek og lærd, menn, kvinner, barn og tjenestefolk, med alt gods, under sitt vern. Han forbyr alle, og særlig sysselmennene og ombudsmennene deres, å gjøre dem urett, og den som gjør det, skal svare for brudd på kongebrevet. Drottseten Ogmund Finnsson og andre i riksrådet har sverget å holde gammel lov og rett for allmuen i hele Norge, og kongen lover at jamtene skal beholde den gamle retten sin slik lovboka viser. Ingen nye eller ulovlige skatter, tollsatser eller pålegg skal legges på dem. Vernet skal gjelde til kongen blir myndig. Drottseten Ogmund og kongens frende Sigurd Havtoresson besegler.
Brevet på moderne norsk
Olav, med Guds nåde konge av Norge, Danmark og Gautland, sender alle menn som ser eller hører dette brevet, Guds hilsen og sin. Vi vil at dere skal vite at vi har tatt vår allmue og våre undersåtter i hele Jämtland, både lek og lærd, både menn og kvinner og barna og tjenestefolkene deres, og alt deres innbo og gods, både løst og fast, lovlig i Guds vald, vern og kongelig trygd i alle rettmessige saker. Vi forbyr fullt og helt enhver mann, uansett stilling og stand, og særlig sysselmennene våre der og ombudsmennene deres, å mishandle vår allmue og våre undersåtter der på noen måte i strid med loven, eller å gjøre undersåttene våre, lek eller lærd, noen urett. Den som gjør det, må vente seg vrede og refsing og harde bøter fra oss, og i tillegg svare oss fullt for brudd på kongebrevet. Videre: Fordi vår drottsete, den kjære herr Ogmund Finnsson, og flere av våre gode menn i rikets råd har sverget allmuen over hele Norge at de på våre vegne skal holde og la holde gammel rett og gammel lov, hvem som enn skal råde der på våre vegne, så har også vi selv innrømmet allmuen der, både lek og lærd, som før er sagt, at de skal beholde all sin gamle rett og lov, slik foreldrene deres har nytt den under våre forfedre, kongene i Norge, og slik lovboka deres viser. Og vi forbyr fullt og helt enhver mann, og særlig sysselmennene våre, de som er nå, og de som kan komme siden, å legge nye eller
Originaltekst
Olaffwer medh Gudz nad Noregs Dana ok gota konunger sender allum mannum sem thetta breff sia æder høẏra qwedia Gudz ok sina. Veer vilium ath theer vither ath veer haffwm tekit almwga varn ok tegna vara i allo Jemptelande bade leyka ok lærda bade karlmen ok quinnor ok barn thera ok hion ok varnath thera allan ok godz thera bede laust ok fasth logliga i Gudz wald vara vernd ok konungxliga trausth thil alra rettha mala fwlkomlica forbiwdom hwariom manne hwer stæder eller thigundar sem hver er ok en
Bakgrunn
Olav Håkonsson var ti år gammel og var blitt konge i Norge etter at faren Håkon 6. døde i 1380. Moren hans var dronning Margrete. I den første tiden styrte rådet for gutten, og vernebrevet lover allmuen i Jämtland, som da hørte til Norge, den samme gamle retten som riksrådet hadde sverget å holde for hele landet. Kongen kaller Sigurd Havtoresson sin frende, slektning. Sigurd og kongens farfar Magnus Eriksson var søskenbarn, begge barnebarn av Håkon 5. At Sigurd satte seglet sitt ved siden av drottseten, viser at han i 1381 var en av de fremste mennene i riket. Han var gift med Ingebjørg Erlingsdatter, arvingen til Giske. Brevet er bevart i en avskrift på papir fra tiden etter 1486. Dateringen «olavsvoko dag» kan også bety 28. juli.
Personer: Sigurd Havtoresson