Bjarne Erlingsson sendes til kongene i Sverige og Danmark
SDHK 1293 · mai eller juni 1285 · Bergen?
Hva brevet sier
Dronning Ingeborg, abbed Erik på Munkeliv i Bergen og Erik Duggulsson kunngjør i 1285 at biskop Narve i Bergen og herr Bjarne Erlingsson skal reise på oppdrag for kong Eirik til kongene i Sverige og Danmark. I Sverige skal de forsøke å få et brev godkjent, og lykkes ikke det, skal de slutte et forlik slik det er utkastet. I Danmark skal de gjøre ende på sakene og klagene mellom de to rikene, og de får ikke binde den norske kongen til mer enn 6000 mark i gjeld, minus de skadene nordmennene krever erstattet av danskene. Kommer tyske sendebud til den danske kongen mens de er der, skal de få leidebrev til forhandlinger med den norske kongen. Brevet er beseglet av utstederne og av medlemmer av kongens råd, blant dem herr Vidkunn.
Brevet på moderne norsk
Ingeborg, med Guds miskunn dronning i Norge, og Erik, abbed på Munkeliv i Bergen, og Erik Duggulsson sender alle menn som ser eller hører dette brevet, Guds hilsen og sin. Vi vil gjøre kjent for dere at den verdige herre og åndelige far Narve, med Guds miskunn biskop i Bergen, og herr Bjarne Erlingsson reiser i disse ærendene for vår verdige herre kong E(irik) den kronede, i det sjette året av hans regjering og da det var gått tusen og tohundre og 85 vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel, til Sverige: Kan det brevet som nå sendes dit, bli godtatt, skal de forsøke å få det til. Blir det ikke godtatt, skal de gjøre forliket på alle måter slik det er utkastet, men ingenting skal komme inn om leiesoldatene. De skal også avtale et møte med svekongen ved jonsvake (St. Hans). Og dette er ærendene deres til danekongen: å granske og høre og gjøre ende på de sakene og klagene som går mellom rikene Norge og Danmark, og å binde avtale med danekongen og få landet «Ordost» [uklart]. Går ikke det, skal de gi slipp på «þiorn» [uklart]. De skal også avtale et møte med danekongen senest ved knutsmesse og ved «Guldbergsheide». De skal ikke binde vår herre kongen av Norge til mer gjeld enn høyst seks tusen mark, med det vilkår at det trekkes like mye fra denne gjelden som den skaden nordmennene krever av danskene, blir regnet til. De nevnte landene skal stå i pant for danekongen, men slik at
Originaltekst
Ingiborg medr guds misskunn Drottning j Noreghe ok Erikr Abote at Munkliui i Bergum ok Erikr Duggulsson senda ollum mannum þeim sem þtta bref sia eda höyra Q(uediu) G(uds) ok sina. Ver vilium ydr kunnikt gera at virduligr herra ok andlegr fader Narwe mædr guds miskunn biskup i Berguin ok herra Biarne Erlingson fara þessara erenda vars virdulega herra E. konungs hins koronada a setta are rikis hans ok at lidnum fra burdar tima vars herra ihesu christi þushundraþe ok tueim hunþradum LXXXV vetra ti
Bakgrunn
Bjarne Erlingsson av Bjarkøy (ca. 1248 til 1313) var gift med Margrete Nikolasdatter, arvingen til Giske, og satt i formynderstyret for den unge kong Eirik Magnusson, som i 1285 var rundt 17 år gammel. Dronning Ingeborg var kongens mor og dansk av fødsel. Brevet viser Bjarne som en av de to mennene riket sendte for å løse de store utenrikssakene: striden med Danmark og forholdet til de tyske byene etter hansablokaden 1284 til 1285. Forliket som var «utkastet» i Sverige, gjaldt trolig de tyske byene, siden den svenske kongen samme år meklet mellom Norge og byene. Samme år skrev paven at erkebiskopen hadde lyst Bjarne i bann (DN 17/880), så han var både kirkens motstander og rikets sendemann. Herr Vidkunn blant vitnene er trolig Bjarnes bror Vidkunn Erlingsson, baron og riksråd. Brevet er kjent fra en avskrift fra tiden etter middelalderen. SDHK har samme fullmakt under nr. 1299 med henvisning til DN 5/14.
Personer: Bjarne Erlingsson, Vidkunn Erlingsson