Erling Vidkunsson og Sigurd Havtoresson tar Håkon til konge
SDHK 4906 (DN 2/258) · 15. august 1343 · Varberg
Hva brevet sier
Norske riddere og væpnere, med Erling Vidkunsson først, kunngjør på Varberg slott 15. august 1343 at kong Magnus på et rådsmøte der har gjort sin yngre sønn, junker Håkon, til konge i Norge, og at de straks har tatt Håkon til sin konge. De lover Håkon og moren dronning Blanka troskap, men kong Magnus skal styre til sønnen blir myndig. De lover å stå imot den eldre sønnen, junker Erik, om han vil ta makten i Norge, og ikke å hjelpe Håkon om han vil trenge seg inn i Sverige. Prøver en av brødrene å bryte farens ordning med fremmed hjelp, skal begge rikene stå sammen mot ham. Blant væpnerne er Sigurd Havtoresson og Bjarne Erlingsson. Alle utstederne besegler.
Brevet på moderne norsk
Til alle Kristi trofaste som dette brevet kommer til, sender Erling Vidkunsson, Ivar Ogmundsson, Jon Havtoresson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson og Ulv Saksesson, riddere, og Sigurd Havtoresson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gerder Smidsson og Olav Olavsson, væpnere, evig hilsen i Herren. Vi gjør kjent med dette brevet at i Herrens år 1343, på Varberg slott, på festen for den salige jomfru Marias himmelfart (15. august), da vi kom sammen i råd for den mest fremragende fyrste, vår herre Magnus, den berømte kongen av Norge, Sverige og landene Skåne og Halland, forsto vi at han med takknemlig og overveid sinn ville gjennomføre det som vi tidligere hadde villet be ham om med full iver og samstemt sinn. For han ville at hans yngre sønn, vår junker Håkon, skulle være konge over riket Norge. Det streber vi etter av all kraft. Derfor har vår herre kong Magnus, ledet av himmelsk nåde, frisk og uskadd, i vårt nærvær, for å sikre freden mellom sønnene sine og mellom rikene Norge og Sverige, gjort og innsatt denne sin yngre sønn, vår nevnte junker Håkon, til konge over Norge og de land, landskap og skattlagte øyer som hører til dette riket. Han ga ham selve riket Norge og kongsnavnet med all ære og herredømme, inntekter og fordeler, tjenester og hyllinger som tilkommer en sann konge av Norge etter rett og sedvane og i praksis. Vi tar derfor glade imot denne handlingen hans,
Originaltekst
Vniuersis christi fidelibus ad quos presentes peruenerint Erlingus vidkunni. Jwarus ogmundi. Johannes Hafthorie. Haquinus ogmundi. Ogmundus guthormi. Vlfo saxonis Milites. Sighwardus Hafthorie. Bernerus erlingi. Ogmundus finnonis. Gerderus smidonis et Elaws elaui. Armigeri. salutem in domino. sempiternam. Notum facimus per presentes quod Anno domini. M°. CCC°. quadragesimo tercio in Castro Vardberghis in festo assumpcionis. beate Marie virginis Conuenientibus nobis. in consilio coram Excellentis
Bakgrunn
Erling Vidkunsson (ca. 1292 til 1355) hadde vært drottsete, rikets styrer, under kong Magnus Erikssons barndom, og her står han først av alle. Det første seglet under brevet er hans, og SDHK beskriver det som en oppreist løve. Det er Giske-løva, som kommunevåpenet i dag bygger på. Sigurd Havtoresson av Sudreim var dattersønn av kong Håkon 5. og ble gift med Erlings datter Ingebjørg, som fikk Giske av faren i 1354. Fire år før hadde Sigurd vært i åpen strid med kong Magnus, og nå står han som væpner sammen med Erling. Broren hans Jon Havtoresson er med blant ridderne. Væpneren Bjarne Erlingsson er trolig Erlings sønn, Bjarne den yngre. Håkon var tre år gammel. Brevet var det første steget mot at Norge og Sverige fikk hver sin konge igjen, og stormennene ville ha en konge som vokste opp i Norge. Originalen ligger i Riksarkivet i Oslo.
Personer: Erling Vidkunsson, Sigurd Havtoresson, Bjarne Erlingsson den yngre