Hansakjøpmenn tvinger Sigurd Havtoresson i kongsgården i Bergen
SDHK 9730 · etter 24. juni 1370 · uten sted
Blant kongens klager mot hansabyene er at kjøpmennene tvang herr Sigurd i kongsgården i Bergen. SDHK identifiserer ham som Sigurd Havtoresson, gift med Ingebjørg Erlingsdatter som eide Giske.
Hva brevet sier
Kong Håkon 6. legger sommeren 1370 fram 41 klagepunkter mot de tyske sjøbyene. Kjøpmennene har brukt privilegiene fra kong Magnus til å lage egne regler i Bergen og andre steder, de dømmer selv i egne saker, driver detaljhandel og nekter kongens mynt. De har støttet hertugen av Mecklenburg, så kongen mistet Sverige, og de har brent Marstrand, Konghelle, Lödöse, Agder, Jæren, Ryfylke og kongsgårdene på Avaldsnes. Punkt 11 forteller at kjøpmenn i Bergen klatret over muren til kongsgården og tvang herr Sigurd, som tilbød seg å stå til rette etter loven. Dagen etter dro de en av tjenerne hans ut av et kloster og halshogg ham, og de truet med å brenne bispegården og byen om ikke biskopen og rådmennene ga etter. Skadene regnes i tusener av mark sølv.
Brevet på moderne norsk
Artikler og saker som vi, kong Håkon, på vegne av våre riker, Norge og Sverige, [legger fram] mot sjøbyene. Først: Våre forfedre, og særlig vår kjære herre og far kong Magnus, ga av velvilje kjøpmennene som besøkte riket Norge, privilegier og friheter for å lette kårene deres, og dem har de nytt godt av helt til nå. Disse frihetene og privilegiene ble gitt av hans nåde på grunn av den rene troskapen han ventet av dem, for at kjøpmennene skulle støtte riket og kronen i deres rett. Men kjøpmennene, særlig de som pleide å besøke vårt rike Norge, har gjengjeldt riket og kronen for disse frihetene og privilegiene med skader og svært store tap. Særlig i Bergen og andre steder i riket har de laget nye vedtekter seg imellom, mot rikets rett og sedvane slik den var da de fikk privilegiene. Disse vedtektene er til ikke liten skade og byrde for oss og kronen, og de er slik som det blir forklart nedenfor i denne seddelen. For det første: Når en av dem forbryter seg mot en annen, gjør kjøpmennene, der de kan, et hemmelig forlik mellom den anklagede og saksøkeren, slik at kronen og embetsmennene dens ikke får det som tilkommer dem etter retten. Og hva verre er: Når noen er tatt for drap eller andre grove forbrytelser, blir disse ugjerningsmennene ført bort på skipene deres, slik at verken saksøkeren eller kronen får noen oppreisning. (1.) Videre har sjøbyene tatt opp andre byer og samlet
Originaltekst
Articuli et cause, quos et quas nos rex Haquinus ex parte regnorum nostrorum, Norwegie scilicet et Zwecie, contra ciuitates maritimas [proponimus]. Jn primis postquam progenitores nostri et precipue carissimus dominus noster et pater, rex Magnus, concessisset mercatoribus regnum Norwegie visitantibus ex sua dileccione ob ipsorum alleuiacionem priuilegia et libertates, quibus semper gauisi fuerant usque modo, atque huiusmodi libertates et priuilegia admissa de sua gracia ob meram fidelitatem, qua
Bakgrunn
SDHK identifiserer «herr Sigurd» som Sigurd Havtoresson av Sudreim, og viser til K. Helle, Bergen bys historie, for hans forbindelse med kongsgården i Bergen. Sigurd var dattersønn av kong Håkon 5. og dermed i slekt med kongen, og han var gift med Ingebjørg Erlingsdatter, som hadde fått Giske av faren Erling Vidkunsson i 1354. Klagen ble skrevet mot slutten av krigen mellom kong Håkon og hansabyene, og 1. juli 1370 sluttet kongen på Båhus en femårig fred med byene. Listen viser hvor stor makt de tyske kjøpmennene hadde fått i Bergen i årene etter at Det tyske kontor ble organisert rundt 1360. De kunne trenge inn i kongens egen gård, tvinge en av rikets mektigste menn og drepe tjeneren hans, og både biskopen og rådmennene måtte gi etter. Brevet sier ikke når hendelsen med Sigurd skjedde. Klagepunktene er bevart i to avskrifter fra middelalderen, i Danmark og i Wismar.
Personer: Sigurd Havtoresson