Tidslinje · Godset deles opp

Bergenskjøpmenn deler godset ved arv

1661 til 1726

I 1661 er det kjøpmenn i Bergen som eier Giske. Brødrene Smit har kjøpt Sunnmøre-godset av Gabriel Marselis, og en av dem, rådmann Henning Hanssen Smit, har tidligere forpaktet det samme godset for kongen som fogd i Romsdal, kongens embetsmann for skatt og rett, etter at stattholderen Hannibal Sehested mistet det i 1651.

Bergen var fortsatt landets største by, og Smit-slekta hørte til kjøpmennene og embetsmennene som tjente på kongens gjeld. Broren Hans Hanssen Smit, født i 1610, eide etter Store norske leksikon «en del av Giskegodset». I 1676 ble han adlet med navnet Lillienskiold. Året før de kjøpte, i 1660, hadde Frederik 3. innført eneveldet. Kongen styrte nå alene, og adelens gamle forrett til len og embeter var borte.

Godset holdt seg ikke samlet i slekta. Ved arv og salg ble det delt mellom Hans' sønn Jonas Lillienskiold, som var amtmann, kongens øverste embetsmann i amtet, i Romsdal fra 1681 til han døde i 1691, Henning Smits enke Margrethe og provst Christopher Pedersen Hjermann i Borgund, prestegjeldet rundt dagens Ålesund. Prosten satt nær nok til å se gårdene han kjøpte.

Samtidig fikk flere bønder eie jorda de brukte. På Vestlandet og Sunnmøre økte bøndenes andel av jorda de selv drev, fra 12,5 prosent i 1661 til 22,4 prosent i 1721, etter historikeren Ståle Dyrvik.

Rundt 1720 hadde Christen Sæd samlet det meste av godset igjen, og i 1726 sto han som eier av Giske. Det året ble det holdt gudstjeneste i marmorkirken på Giske for siste gang på tretti år, skriver presten Hans Strøm i Søndmørs beskrivelse. Den gamle hovedbygningen mellom kirken og det som ble kalt «Gidske-Closter», ble revet, og da Strøm skrev på 1760-tallet, sto bare kjellerne igjen.

Kilder

Peder Fylling (1859, s. 81; 1883, s. 45 til 46); SNL, Lillienskiold (slekt etter Hans Schmidt); Wikipedia, liste over amtmenn i Møre og Romsdal; Hans Strøm, Søndmørs beskrivelse (1766), s. 110 til 112; Jens Kraft (1831), s. 124; Dyrvik 1977, etter Mykland, Norges historie bd. 7; rapporten «Giskegodset etter 1582».