Tidslinje · Godset deles opp

Giske skilles fra godset

1730-årene

En gang i 1730-årene blir Giske hovedgård «med hele Øen» solgt for 1000 riksdaler til Martinus Hørloch. Gårdene rundt på Sunnmøre følger ikke med. Øya og godset, som hadde hørt sammen siden middelalderen, har nå hver sin eier.

Godset hadde gått videre gjennom én kvinne. Christen Sæd, som rundt 1720 hadde samlet det meste av Giskegodset og eide Giske i 1726, døde, og enken hans, Anne Margrethe Høyer, født i 1701, giftet seg med Christian Sørensen Solgaard, amtmann i Romsdal fra 1730 til han døde i 1742. Med henne fikk Solgaard en stor del av godset. I hans tid ble hovedgården på Giske skilt fra resten og solgt, etter Hans Strøm (1766), Jens Kraft (1831) og Peder Fylling.

Hørloch bygde et stort våningshus i to etasjer på Giske rundt 1730, etter Fylling. Lokalhistoriewiki skriver at han kjøpte godset i 1736. De eldre kildene har bare gården med øya, og byggeåret tyder på at han eide den før 1736. Kildene er uenige.

Marmorkirken fra middelalderen sto forlatt ved siden av, uten gudstjenester siden 1726. Ved kirkesalget fra 1723 solgte kongen rundt 630 kirker i landet for litt under 210 000 riksdaler. Giske kirke var etter sognepresten hos Nicolaysen (1862) «ikke med i kirkekjøp». Den var et privat kapell og fulgte gården.

Prisen kan stilles ved siden av en annen. I 1762 ble hovedgården solgt igjen for 5000 riksdaler.

Kilder

Hans Strøm, Søndmørs beskrivelse (1766), s. 110 til 111; Jens Kraft (1831), s. 124; Peder Fylling (1859, s. 82; 1883, s. 46 og 70); Lokalhistoriewiki, Giskegodset; SNL, Hans Hagerup; SNL, kirkesalget; Nicolaysen (1862); rapporten «Giskegodset etter 1582».