Tidslinje · Godset deles opp

Godset deles mellom to kreditorer

1657

Den 14. august 1657 får finansmannen Gabriel Marselis skjøte på Giske og 113 bondegårder på Sunnmøre. Gårdene i Romsdal går til generalen Reinhold von Hoven. Giskegodset, som hadde hørt sammen i flere hundre år, er delt i to.

Marselis var født i 1609 og var en av de store kreditorene til den dansk-norske kronen. Store norske leksikon oppgir at han i 1642 og 1643 hadde fordringer på kronen på 380 000 riksdaler, og at brødrene Marselis blant annet fikk «Giskegodset på Sunnmøre» som oppgjør for lån. Kongen betalte med jord fordi han ikke hadde penger.

Etter de eldre beskrivelsene ble godset først pantsatt til von Hoven og Marselis, og så delt. Von Hoven kjøpte gårdene i Romsdal, og de ble opphavet til det som senere ble kalt Vestnes-godset, etter bygda Vestnes på sørsiden av Romsdalsfjorden, rett over fjorden fra Molde. Marselis fikk hovedgården på Giske og gårdene på Sunnmøre. Kildene er uenige om panteåret: topografen Jens Kraft (1831) har 1651, mens presten Hans Strøm (1766) og historikeren Peder Fylling har 1657. De er også uenige om tallet på gårder. Strøm har 113, mens Fylling har 143 eller 153 i de to utgavene sine.

Mønsteret var det samme over hele Vestlandet. Historikeren Erling Reksten fant at embetsmenn overtok 71 prosent av krongodset som ble solgt i Bergen stiftamt rundt 1660, mens borgerskapet kjøpte bare 2 prosent. Krongods ble lagt ut som oppgjør for lån til kongen.

Samme sommer gikk Danmark til krig mot Sverige. Ved freden i Roskilde i februar 1658 måtte kongen gi fra seg Skåne. Det var der Gjørvel Fadersdatter, den siste av slekta som eide Giskegodset, hadde fått Børringe kloster i bytte for Giskegodset i 1582. Begge sidene av byttet var nå ute av kongens hender.

Kilder

SNL, Gabriel Marselis; Hans Strøm, Søndmørs beskrivelse (1766), s. 109; Jens Kraft, Topographisk-statistisk Beskrivelse (1831), s. 122 til 123; Peder Fylling (1859 og 1883); Øystein Rian, «Embetskjøpmennene i Danmark og Norge på 1600-tallet» (2022), etter Reksten; Lokalhistoriewiki, Giskegodset; rapporten «Giskegodset etter 1582».