Tidslinje · Godset deles opp

Godset selges gård for gård

1758

I 1758 holder amtmann Hans Hagerup offentlig auksjon over Giskegodset på Sunnmøre. Gårdene blir solgt én for én, «saa at Godset blev udspredt i mange Eieres Hænder», som det står i de eldre beskrivelsene. Etter auksjonen finnes det ikke lenger noe samlet Giskegods.

Hagerup var født i 1717 og ble amtmann i Nordland i 1751. I 1748 giftet han seg med Anne Margrethe Høyer, enke etter amtmann Christian Sørensen Solgaard i Romsdal og før det etter Christen Sæd, som rundt 1720 hadde samlet det meste av Giskegodset. Godset hadde fulgt henne gjennom tre ekteskap, og det var den tredje mannen hennes som solgte det. Han bodde på konas eiendom i Molde fra 1748 til 1755.

Hvem som kjøpte, står ikke i de trykte beskrivelsene. Svaret ligger i skjøte- og panteprotokollene for Sunnmøre fra årene etter 1758. Historikeren Peder Fylling nevner et sted i Borgund som trolig var auksjonsstedet, men navnet er utydelig i den digitaliserte teksten.

Fra Arnungene trer fram på Giske rundt 980, til godset ble solgt gård for gård, hadde det gått nesten 800 år. Fra Gjørvel Fadersdatter, den siste av slekta som eide Giskegodset, skjøtet det til kongen i 1582, hadde det gått 176 år. I 1563 førte én gardsfut, godsets forvalter, regnskap for 104 gårder på Sunnmøre og 50 i Romsdal. Etter 1758 hadde de mange eiere.

Hagerup døde i 1781 og ble adlet med navnet Gyldenpalm samme år. Hovedgården på Giske var alt solgt for seg, til Martinus Hørloch i 1730-årene, og fulgte sin egen vei.

Kilder

Hans Strøm, Søndmørs beskrivelse (1766), s. 109; Jens Kraft (1831), s. 124; Peder Fylling (1859, s. 82; 1883, s. 46); SNL, Hans Hagerup; Gjørvels regnskap 1563 (Sandberg 1986); rapporten «Giskegodset etter 1582».