Tidslinje · Godset deles opp

Hagerup-slekta driver handel på Giske

1762 til 1831

I 1762 kjøper Nils Hagerup hovedgården på Giske med holmene rundt for 5000 riksdaler. Fra gården driver han handel, og sønnen Christopher holder senere gjestgiveri, med husrom og mat for folk som reiser langs leia.

Kildene er uenige om året. Lokalhistoriewiki har 1762, og at kommerseråd Hans Holtermann, som eide gården fra rundt 1750, solgte til Nils Hagerup, som skal ha vært fetteren hans. Presten Hans Strøm kaller fortsatt Holtermann eier i boka som ble trykt i 1766. I 1797 var Christopher Hagerup eier, etter topografen Jens Kraft og historikeren Peder Fylling.

Giske lå fortsatt ved hovedleia mellom Bergen og Trondheim, og handel og gjestgiveri var det samme som øya alltid hadde levd av: skipene som gikk forbi. Ålesund, om lag seks kilometer sørøst for Giske, fikk rettigheter som ladested, en mindre handelsplass, i 1793, og byen vokste fram på holmene der kong Magnus Håkonsson lå med skipene i 1264.

Da Christopher Hagerup døde, ble eiendommen delt mellom enken og barna, og gårdene på øya ble etter Fylling «udspredte og fordelt». I 1831 eide Christophers svigersønn P. E. Rønneberg hovedgården. Jens Kraft regnet da 17 oppsittere, gårdbrukere, og 9 plassmenn, husmenn, på Giske, med 211 mennesker i alt.

Mellom de to årstallene ble Norge et eget rike med egen grunnlov i 1814. Gårdene på Giske var fortsatt leilendingsbruk, gårder bøndene leide, under hovedgården.

Kilder

Lokalhistoriewiki, Giskegodset; Hans Strøm, Søndmørs beskrivelse (1766), s. 110; Jens Kraft (1831), s. 121 og 124; Peder Fylling (1859, s. 82; 1883, s. 46 til 47); SNL, Ålesund; rapporten «Giskegodset etter 1582».