Fru Inger gir erkebiskopen kvittering for Stjørdal len
DN 9/736 · 16 Juni 1533 · Stenviksholm
Fru Inger var i disse årene en av partene i striden om Giske. Her avslutter hun oppgjøret med erkebiskopen om inntektene fra Stjørdal len, som hans fogd hadde krevd inn mens han støttet Christian 2.
Hva brevet sier
Fru Ingerd Ottesdatter til Austrått kunngjør på Stenviksholm 16. juni 1533 at erkebiskop Olav har levert henne kronens leidang, landskyld, sakøre og alle andre inntekter som hans fogd hadde krevd inn av Stjørdal len, både i Härjedalen, Selbu og Stjørdalen. Erkebiskopen skylder henne ikke noe mer av lenet. Hun gir ham, kapitlet, arvingene og tjenerne hans fri for alle videre krav.
Brevet på moderne norsk
Jeg Ingerd Ottesdatter til Austrått, den ærlige, velbyrdige mann og strenge ridder herr Nils Henrikssons etterlevende enke, han som en gang var Norges rikes hovmester, Gud ha hans sjel, kjennes og gjør vitterlig for alle med dette mitt åpne brev at den høyærverdigste far i Gud herr Olav, med Guds nåde erkebiskop i Trondheim og det pavelige setes legat, nå til min fulle tilfredshet har latt meg få levert kronens leidang [skatt som opprinnelig gikk til flåten], landskyld, sakøre [bøter] og all annen inntekt som hans nådes fogd hadde oppebåret av Stjørdal len, både i Härjedalen, Selbu og Stjørdalen, slik at jeg er godt fornøyd. Og hans nåde blir meg ikke noe skyldig av det samme lenet. Derfor gir jeg den nevnte herr erkebiskop Olav og hans nådes etterkommere, kapitlet, arvingene, tjenerne og alle hans nådes tilhengere og venner kvitt, fri, ledig og løs for meg og mine arvinger for alt videre krav og tiltale om det nevnte lenets oppebørsel og rettigheter på alle måter. Til ytterligere vitnesbyrd og forvaring om dette trykker jeg mitt segl nedenfor på dette mitt åpne brev, som er gitt og skrevet på Stenviksholm sankt Botolvs aften [16. juni] i Herrens år 1533. [På baksiden:] Hovedkvittering for Stjørdal.
Originaltekst
Jeg Jngegerd Ottisdotther tiill Østeraadt erligh welbørdig mandz oc strengh riiddhers her Niels Henrichsonns fordom Norgis riigis hoffmister hwes siell gudh haffwe efftherliffwerske *kennnis och gører wittherligt for alle met thette myt obne breff ath eruerdugiste fadher i gudh her Oluff met gudz naade erchebiisp i Trondem och paffueligh sædis legatt haffuer nw tiill gode reydhe lathet antwordet meg kronens ledingh, landskyld, sagerøre och al annen jntecht som hans naadis fougitt hadhe vpburidt
Bakgrunn
Fru Inger hadde Stjørdal len fra kronen, og lenet omfattet også Selbu og Härjedalen, som da hørte til Norge. Mens erkebiskop Olav Engelbrektsson sto på Christian 2.s side, hadde hans fogd krevd inn inntektene. Leidang var den gamle skatten til flåten, som nå var blitt en fast avgift, og sakøre var bøter som tilfalt kongen. Brevet er en hovedkvittering som avslutter oppgjøret for lenet etter delbetalingen i mars samme år. Påskriften på baksiden kaller det nettopp hovedkvittering.
Personer: Ingerd Ottesdatter (fru Inger)