Lindenovs del av Giskegodset legges under Trondheim
NRR 2, s. 655 · 16. mars 1586 · Kronborg
Den delen av Giskegodset som lå i Trondheims len, trolig gårdene i Romsdal, blir her lagt under Trondheim. Hvordan dette henger sammen med Johan Svaves livsforlening samme dag, er uklart.
Hva brevet sier
På Kronborg 16. mars 1586 får Arild Hvitfeldt beskjed om at Sunnmøre len, som han var forlent med, skal legges tilbake under hovedlenet. På samme måte får flere lensmenn brev om at lenene deres skal legges under Trondheims len: Senja, Helgeland, Salten, Vesterålen og Lofoten, Andenes, og «Giske Gods udi Throndhjems Len», som Hans Lindenov hadde. Christen Friis skal ta imot lenene under kongens gård i Trondheim, sette gode fogder der og gjøre regnskap, fordi kongen trenger fisk og annen proviant til flåten. Fisken skal leveres i Bergen og legges inn på den gamle bispegården.
Brevet på moderne norsk
[Slutten av brevet til Arild Hvitfeldt om Sunnmøre len:] [...] at det, som andre slike små len som på samme måte har vært forlent bort, skal legges tilbake og tas inn under hovedlenet. Det vil vi nådigst ikke holde skjult for deg, så du kjenner forholdet og ikke tar det opp annerledes, som om det skulle være skjedd av noen ubevågenhet eller unåde fra oss mot deg. Ved annen anledning vil vi nådigst betenke deg på andre måter, og vi er deg bevåget med all gunst og nåde. Kronborg 16. mars 1586. På samme måte fikk disse lensmennene brev om at deres len skulle legges under Trondheims len: Senja: Kaspar Markdanner. Helgeland: Ludvig Munk. Salten len: kaptein Durham. For det skal han få 200 daler av Rentekammeret. Vesterålen og Lofoten: Maurits Stygge. Giskegodset i Trondheims len: Hans Lindenov. Andenes len: Jørgen Svave. På samme måte fikk Tyge Brahe brev om at hans len Nordfjord len skulle legges under Bergen len, og kongen vil la ham få 300 daler av Rentekammeret for det. Christen Friis fikk brev om at han skulle ta imot de nevnte lenene under Hans Majestets gård i Trondheim, siden Hans Majestet i stor grad trenger dem til ulike utspisninger av fisk og annen slik proviant, både for Holmen i København, på Hans Majestets orlogsskip og på andre måter. Han skal sette gode, tro, flittige og forstandige karer til fogder i lenene og gjøre regnskap for både det visse og det uvisse av d
Originaltekst
... udi den Egn der udi vort Rige Norge kunde være os til Indkomst, da kunne vi for slig Aarsags Skyld længere ikke unde dig for. Søndmøre Len og have derfor gjort den Forordning, at det saavelsom andre flere saadanne Smaalene, udi lige Maade have været bortforlent, skulle igjen lægges og annammes under Hovedlenet, og ville vi dig det hermed naadigst ikke forholde, at du maa vide den Leilighed og ikke skulle det anderledes optage, som det af nogen vor Ubevaagenhed eller Unaade mod dig skulde vær
Bakgrunn
Brevet viser at kongen i 1586 samlet mange små len for å få fisk og proviant direkte til Holmen i København og orlogsflåten. Giskegodset var delt: den delen som lå i Trondheims len, trolig gårdene i Romsdal, ble lagt under Trondheim. Samme dag fikk Johan Svave gårdene i Romsdal, på Sunnmøre og på Voss for livstid. Hvordan de to brevene henger sammen, er uklart, og det må undersøkes nærmere. Romsdal hørte på denne tiden under Trondheims len.