Tidslinje · Godset deles opp

Brukerne kjøper gårdene sine

1872

Fra 1872 blir gårdsbrukene på Giske, som bøndene til da har leid, solgt til dem som driver dem. Bøndene på øya eier nå jorda de selv dyrker.

Etter at P. E. Rønneberg, som eide hovedgården i 1831, døde, ble hovedgården solgt på offentlig auksjon til kjøpmann Ole Strøm i Ålesund. Han bygslet den, leide den ut, til to bønder, og etter hans død eide arvingene den. Rønnebergs våningshus ble tatt ned og flyttet til Brunholmen ved Ålesund, etter historikeren Peder Fylling.

Overgangen gikk gradvis. Folketellingen i 1865 viser både leilendinger, som leide jorda, og selveiere, som eide den, på Giske. Peter Marthinussen var «Gaardbruger og Leilænding» på Giskeødegården, mens Kristofer Hagerup, 49 år, var «Gaardbruger og Selveier». I 1875 sto han oppført som gårdbruker og fisker. I 1910 drev sønnen Johan Hagerup, født på Giske i 1853, gården på gårdsnummer 130, bruksnummer 1, også han som gårdbruker og fisker.

Marmorkirken sto der fortsatt. Den ble modernisert «på en hardhendt måte» i 1860-årene, skriver Store norske leksikon, og i dag forvaltes den av Giske kyrkjelege fellesråd. Når den gikk fra privat eie til kirken, er uvisst.

I 1563 solgte én gardsfut, godsets forvalter, 493 våger tørrfisk i Bergen for godset. I 1910 dyrket Johan Hagerup sin egen jord og fisket selv. Fra 1872 til i dag er det anslagsvis fem generasjoner.

Kilder

Lokalhistoriewiki, Giskegodset; Peder Fylling (1859, s. 82; 1883, s. 47 og 70); Digitalarkivet, folketellingene 1865, 1875 og 1910 for Giske; SNL, Giske kirke; Gjørvels regnskap 1563 (Sandberg 1986); rapporten «Giskegodset etter 1582».