Tidslinje · I riksstyret

Freden med Skottland

1312

Torsdag 23. mars 1312 står Bjarne Erlingsson, herren på Giske og Bjarkøy og en av rikets fremste stormenn, i Magnuskirken i Kirkwall på Orknøy, øyene nord for Skottland, og tar imot 600 mark sterling fra sendemennene til den skotske kongen Robert Bruce, konge 1306 til 1329. Han er rundt 62 år og kvitterer på vegne av kong Håkon 5., konge i Norge 1299 til 1319.

Orknøy hørte fortsatt under den norske kongen. Øyene var et jarledømme mellom Nordsjøen og Atlanterhavet, og over Kirkwall reiste Magnuskirken seg, bygd av rød og gul sandstein fra 1137 over helgenjarlen Magnus Erlendsson. Magnus var oldebarn av Finn Arnesson fra Giske, gjennom Finns datter Ingebjørg, som ble gift med Torfinn jarl av Orknøy og ble kalt «Jarlemor». Magnus ble drept av fetteren sin rundt 1117 og regnet som helgen, og byggherren for kirken var søstersønnen hans, Ragnvald Kale. Orknøy lå midt mellom de to rikene og var et naturlig sted for norske og skotske sendemenn å møtes. Med Bjarne var kannik Ivar Olavsson, som hadde embete ved kirkene både i Bergen og på Orknøy.

Brevene sier ikke når Bjarne seilte over, og heller ikke hvilket skip han brukte. Bergen kunne bygge store skip. Et skip av furu fra Bryggen, felt vinteren 1187/88, bar anslagsvis 120 tonn, og i tollrullene fra tidlig 1300-tall bar det største norske skipet 80 til 100 lester. Den danske kopien Ottar av Skuldelev 1, et lasteskip fra rundt 1030 bygd i Sognefjorden, gjør opptil 10 knop for seil og bare 1,5 knop på årene, så et lasteskip lå og ventet i stille vær. Fra Bergen til Kirkwall er det anslagsvis 270 nautiske mil, omtrent 500 kilometer, og i god bør kunne et skip klare det på rundt to døgn. Orkney Museums regner overfarten for de første norrøne nybyggerne, som mest kom fra Vestlandet, til én til to dager. Til sammenligning forteller Håkon Håkonssons saga at kongen var «two nights on the sea» fra Vestlandet til Shetland i juli 1263. Kongsspeilet råder kjøpmannen til å gjøre skipet klart «ved sommerens begynnelse» og helst ikke gå til havs om høsten, og i norrøn tidsregning begynte sommeren ved sommermål i midten av april. Kongsspeilet råder også til å tjære skipet om høsten og la det stå over vinteren med tjæra. En overfart i mars ville ligge før den tiden. Det er usikkert, og Bjarne kan like gjerne ha ligget over vinteren i vest. Etter sagaene og funnene fra vikingtiden besto kosten på lange ferder av grøt, mel, tørrfisk, smør og brød, med vann som vanlig drikke og øl på de fornemste skipene.

Pengene hadde en lang forhistorie. Kong Håkon Håkonssons tokt vestover i 1263, mot Skottland, regnes av Universitetet i Bergen som den største leidangen i norsk historie, det største utbudet av skip og folk bøndene var pliktige å stille, med 120 skip i alt. Sagaen gir kongens eget skip, bygd i Bergen, 37 rom, eik og forgylt drakehode. Ferden viste at et stort bondeutbud kunne slås av mindre, trente styrker med ryttere. Etter toktet hadde Norge ved freden i Perth i 1266 gitt fra seg Suderøyene, dagens Hebridene, og Man til Skottland mot en engangssum og en årlig avgift på 100 mark sterling for all framtid. Under de skotske frihetskrigene etter 1296 var avgiften ikke betalt. Robert Bruce hadde vært konge siden 1306 og lå i krig med England. Kvitteringen viser at sendemennene hans, biskop Ferchard av Caithness, jarl Magnus av Caithness og mester Roger av Inverness, betalte 100 mark for 1312 og like mye for hvert av de fem årene før. Kvitteringen ble levert til skottene, for den var deres bevis.

Om høsten reiste Bjarne og Ivar videre til Inverness i Nord-Skottland, innerst i fjorden Moray Firth. Mellom Orknøy og Caithness, den nordligste delen av det skotske fastlandet, ligger Pentland Firth, der tidevannsstrømmen kan nå 12 knop og sjøen blir høy og bratt når den møter dønningen fra Atlanterhavet. Hvilken vei sendemennene tok, sier ikke kildene. Sjøveien fra Kirkwall rundt Caithness og inn Moray Firth til Inverness er anslagsvis 110 nautiske mil, rundt 200 kilometer. Søndag 29. oktober 1312, like før allehelgensdag og i den tiden da Kongsspeilet ville ha skipene på land, møtte de kong Robert personlig.

Det ble skrevet to dokumenter den dagen. Det ene fornyet hele Perth-traktaten fra 1266, og blant vitnene sto biskopene av Aberdeen, Moray, Ross, Caithness og Orknøy og jarlene av Ross, Atholl og Moray. Det andre gjorde opp konkrete tvister. Skotske ugjerningsmenn hadde gjort innfall på Orknøy og tatt kongens sysselmann, kongens ombudsmann på øyene, en ridder som de skotske dokumentene kaller «Bernier Peff'», til fange. Han måtte kjøpe livet sitt fri med de avgiftene han hadde samlet inn til kongen. Robert erklærte at han var helt uvitende om saken. For freden og vennskapet mellom rikene gikk han likevel med på å betale 600 mark sterling i Magnuskirken på Orknøy. Skadene på Shetland skulle granskes senere.

Skottene hadde sine egne krav. Kjøpmenn fra St Andrews på østkysten av Skottland var blitt satt i fengsel i Norge, og kongens fogder hadde tatt godset deres, verdt 600 pund sterling. Etter lang fangenskap hadde de reist hjem «med tomme hender». Væpneren Patrick de Monte Alto var blitt slått og lagt i lenker på Orknøy og måtte kjøpe seg fri for 40 mark. Bjarne og Ivar lovet at kjøpmennenes gods skulle leveres tilbake. Skotske handelsskip gikk altså på Norge, oppgjørene ble gjort i engelske sterling, og kjøpmannsgods kunne bli tatt i beslag når kongene var uenige.

Avtalen ble skrevet som et chirograf, et dobbeltbrev skåret i to langs en takket linje, slik at hver konge fikk sin del og ektheten kunne prøves ved å legge delene sammen. Den skotske delen ligger i original i National Records of Scotland. Der heter Bjarne «Berner de Berkerey», baron. Skottene kjente ham ved Bjarkøy, øya nord for Harstad i Troms. Avtalen ble stadfestet flere ganger senere og regnes som en av grunnsteinene i forholdet mellom Norge og Skottland i senmiddelalderen.

Rekkefølgen er omdiskutert. Kvitteringen fra Kirkwall er datert torsdagen før Maria budskapsdag i nådens år 1312, og etter vanlig lesning ble den skrevet sju måneder før møtet i Inverness. De tre skottene som betalte i Kirkwall, er de samme som sverget i Inverness. Det kan derfor spørres om kvitteringen hører til 1313, med årsskifte ved Maria budskapsdag 25. mars, slik at den ble oppgjøret etter avtalen. Ukedagen passer best med 1312, for 23. mars var en torsdag det året. Det er heller ikke avklart om de 600 markene i Kirkwall var avgiften for seks år, som kvitteringen sier, eller boten for Orknøy, som Inverness-avtalen nevner, eller om de to beløpene falt sammen i ett oppgjør.

Bjarne døde i Trondheim sommeren etter, 7. juli 1313. I juni 1314 slo Robert Bruce engelskmennene ved Bannockburn i Skottland.

Personer: Bjarne Erlingsson

Kilder

DN 2/111; DN 2/114; Regesta Regum Scottorum V nr. 24 og 25 (NRS SP8/1, etter POMS); Håkon Håkonssons saga; Kongsspeilet; Vikingeskibsmuseet; Christensen 2002 (Deutsches Schiffahrtsarchiv 25); UiB Landslovjubileet; prosjektnotatene «Båtbygging, seil og leidang», «Giskebrevene 1», «Giskefolket i arkiver og kilder» og «Havner, seilaser og mat langs kysten, kontrollert»; Store norske leksikon; Orkney Museums; prosjektrapporten «Funn i Møre og verden»; prosjektsiden «Slektsbånd».