Tidslinje · I riksstyret

Gaven av Humla

1344

Mandag 19. april 1344, den første mandagen i sommerhalvåret, er åtte menn samlet «j steinda lofteno aa Gidzska», i det malte loftet på Giske. Ogmund Eiriksson gir den lille øya Humla i Borgundfjorden, fjorden mellom Ålesund og Sula, til herr Erling Vidkunsson, ridderen som eier Giske og har vært drottsete, rikets øverste embetsmann under kongen. Samme dag flytter Ogmund inn på Giske.

Det er tidlig vår på Giske. Vårtorskefisket i Borgundfjorden, fra kyndelsmess 2. februar til marimess i slutten av mars, er over. Øya har myr i midten og sandjord ut mot strendene, og i vest stiger nabøya Godøya bratt opp. Sommermål, begynnelsen på sommerhalvåret i norrøn tidsregning, falt i midten av april, og brevet er datert etter den. Det var også tiden da skipene kunne gjøres klare. Kongsspeilet råder kjøpmannen til å seile «ved sommerens begynnelse», og et skip som ikke var tjæret om høsten, skulle tjæres når våren kom. På ytre kyst var lyngheia den viktigste utmarka, og etter senere kilder ble den brent jevnlig og beitet av sau hele året. Trolig ble Giske og nabøyene drevet på samme måte. Ingen kilde beskriver det for Giske særskilt.

«Steinda» betyr malt. Ordet kommer av norrønt steina, å farge eller male, og har ikke noe med stein å gjøre. Et loft var en bygning med rom i andre etasje, ofte det fineste rommet på gården. Brevet sier ikke hvor loftet sto. Det var trolig en egen loftsbygning i tunet, der stormannen tok imot folk og inngikk avtaler med vitner til stede. Ved naustene nedenfor kirken har arkeologene funnet et steinhus med kalkmurte og pussede vegger, og vest for kirken fant georadaren i 2013 en struktur på 49 ganger 7 meter, trolig en bygning eller en bygningsfløy. Om noen av dem hadde det malte rommet, vet vi ikke. Det sikre er at Giske hadde et dekorert festrom.

Vitnene var Jon Brynjulfsson, Gudbrand Berdorsson i Vik, Eirik, prest på Giske, Gjurd Håkonsson, Gunnar Halldorsson, Bjarne i Heid, Arne Helgesson og Torbjørn Eilivsson. De så og hørte «ordene, kjøpet og handtaket». Ogmund ga Erling og hans etterkommere Humla, 15 månedsmatsbol, et verdimål for jord regnet etter landskylda, «utenfor gjerdet og innenfor». Til gjengjeld skulle Ogmund få den samme kosten på Giske som Erlings sveiner, de væpnede tjenerne, fikk «i mat og maltdrikk», så lenge han levde. Søsteren skulle få samme kost som de andre arbeidsfolkene på gården, og sønnen skulle forsørges til han ble 16 år, og deretter bare så lenge Erling likte tjenesten hans. Brevet ble laget i to eksemplarer. Det viser hvem som bodde på høvdingsetet: sveiner, arbeidsfolk og barn. Trellene som hadde arbeidet på storgårdene i vikingtiden, var borte, og i landsloven fra 1274 er de ikke lenger nevnt som egen gruppe. Arbeidsfolkene på Giske var sannsynligvis frie tjenestefolk, selv om brevet ikke sier noe om stillingen deres. Det var en proventavtale, en livsforsikring i en tid uten offentlig omsorg, og for Erling en måte å samle jord på. Ei øy på 15 månedsmatsbol ble byttet mot kost for tre mennesker.

Hva kosten besto av, sier ikke brevet. Maltdrikken var øl. Giske dyrket lite korn, så maltet måtte nok kjøpes inn. Over to hundre år senere, i 1563, ga gårdens egen avling 28 såld korn, mens folket på gården spiste 37. Futen kjøpte humle og malt, og til slakt gikk kyr, okser, sauer og svin. Arbeidsstokken var da seks drenger og fem kvinner. Drengene fikk to eller tre daler i året og lønn i vadmel, lerret og en hud, kvinnene bare i tøy og sko, og drengene fisket selv 30 våger i løpet av året. På gården ble det vevd 56 alen vadmel. Ulla kom fra sauene, og på gårdene ble den vevd til klær, ryer og seilduk. Om forholdene var de samme i Erlings tid, vet vi ikke.

Humla lå i Peterskirkens sokn i Borgund, den gamle kaupangen øst for dagens Ålesund sentrum, på marmordraget langs nordsiden av fjorden, anslagsvis 12 til 15 kilometer sjøvei fra Giske. En isotopstudie fra 2026 konkluderer med at Borgund-kirkene trolig fikk marmoren sin fra Humla, «the nearest sizeable one», omtrent fire kilometer unna, mens marmoren til Giske kirke trolig kom fra Magerholm ved Storfjorden, den lange fjorden som går inn i Sunnmøre øst for Ålesund. Navn, sokn og beliggenhet stemmer, og mye tyder på at Ogmunds øy er samme Humla. Fra 1344 eide slekta på Giske dermed forekomsten som Borgund-kirkene var bygd av, nesten to hundre år etter at kirkene ble reist.

Erling var rundt 52 år. Han hadde gått av som drottsete tolv eller tretten år tidligere og satt fortsatt i riksrådet, rådet av stormenn og biskoper som styrte riket sammen med kongen. Brevet er det første kjente brevet hans som er skrevet på Giske, og det passer med at han kanskje først hadde overtatt gården noen år før, uten å bevise det. I august 1343 var han i Varberg i Halland, på vestkysten av dagens Sverige, sammen med Ivar Ogmundsson og andre norske riddere da kong Magnus Erikssons yngre sønn Håkon ble tatt til konge i Norge. Samme vår kjøpte han jord i Sodgar i Romsdal, fjordlandet nordøst for Sunnmøre, og kjøpet ble bevitnet i Bernargarden på Veøy, en liten øy i Romsdalsfjorden, slektas bygård ved det gamle handels- og kirkestedet i Romsdal. Han samlet jord rundt Giske og i Romsdal, og etter historikeren Knut Helle regnes godset hans til minst sju prosent av all adelsjord i Norge. Til sammenligning regner eldre beregninger at hele det verdslige aristokratiet eide om lag 20 prosent av jorda rundt 1350 målt i landskyld, den årlige leia leilendingene betalte for jorda, kirken om lag 40 og kongen om lag 7. Tallene er omdiskutert.

Årene før hadde vært urolige. Kong Magnus Eriksson, konge i Norge fra 1319, var myndig fra 1332 og styrte både Norge og Sverige, og han oppholdt seg mest i Sverige. Mange norske stormenn mislikte det, og i 1338 og 1339 gjorde en gruppe av dem opprør, med Ivar Ogmundsson og Sigurd Havtoresson i spissen. Biskop Håkon i Bergen skrev jevnlig til Erling og sønnen Bjarne i disse årene, og brevene hans viser hvordan nyheter og vennskap gikk langs kysten. Biskopen hadde reist fra Tønsberg uten å vente på Bjarne fordi han «fikk god bør før vinteren». Nyheter som Bjarne skrev til faren like etter at han reiste fra Bergen, fikk biskopen først på Katarinamesse 25. november. Han lovet Bjarne en båt som sto klar i naustet hans, og Jon Havtoresson en båt som åtte mann kunne ro. Det kan ha vært det som senere ble kalt en åttring, med åtte årer i fire rom. Ordet regnes som gammelt, og på 1400-tallet var åttringene snørebåter i fisket, men den eldste daterte beskrivelsen av båttypen er fra 1591. Han ba Bjarne skrive «sjelden og ikke for åpent». I 1342 ble Erlings datter Ingebjørg trolovet med Sigurd Havtoresson for å bevare freden mellom slektene. Sigurds mor Agnes var datter av kong Håkon 5., og Sigurd og broren Jon hørte til kongens nærmeste slekt.

I Europa hadde hundreårskrigen mellom England og Frankrike begynt i 1337, og i 1346 vant engelskmennene ved Crécy i Nord-Frankrike. Fem år etter avtalen i loftet kom svartedauden, pesten som drepte en stor del av folket, til Norge.

Personer: Erling Vidkunsson

Kilder

DN 5/171; DN 1/285; DN 6/166; DN 8/99; DN 8/117; DN 8/118; DN 9/134; SDHK 4906; Kongsspeilet; Gjørvels regnskap 1563 (Sandberg 1986); Store norske leksikon (åttring, trell); prosjektnotatene «Jordbruk i Norge 800 til 1650», «Fiske og fiskeredskap», «Giskegodset og produksjonen», «Giskebrevene 2», «Ruinene på Giske», «Slik ble Giske kirke bygd», «Giske: landskap, beliggenhet og jordbruk» og «Giskefolket i arkiver og kilder»; NIKU 168/2013; Heldal m.fl. 2026; nettsidens sider «Makten i riket» og «Slektsbånd».