Tidslinje · Arvingene strides om godset

Giske settes i pant

1464

Midtfastesøndag 11. mars 1464 er en flokk menn samlet i borgerstua i Ny-Varberg i Halland. Den velbårne svennen Hans Sigurdsson, sønn av drottseten Sigurd Jonsson, fester jomfru Ingeborg, datter av herr Åke Axelsson. Som sikkerhet for morgengaven, gaven brudgommen lover bruden, setter han Giske og hele Giskegodset i pant.

Halland er et flatt og åpent kystland mellom Skåne og Viken, landet rundt Oslofjorden, med bokeskog på slettene og elver som renner ut i Kattegat. Landet hørte under den danske kronen. Ved kysten lå borgen Varberg og byen Ny-Varberg med borgermester, byfogd og rådmenn. Åke Axelsson hørte til Tott-slekta, en av de mektigste i Danmark og Sverige, med Varberg som sete. Etter sagaene var det i dette landskapet Finn Arnesson fra Giske hadde vært jarl fire hundre år tidligere, og ved elveosen Niså, der Halmstad ligger i dag, kjempet han i 1062. Hvordan Hans og moren kom til Varberg i mars, og fra hvor, sier ikke brevet.

Vitnene står med navn. Først kommer Iver Vikingsson, prost ved Mariakirken i Oslo, så væpnerne Karl Bengtsson, Germund Bengtsson, Lauris Finkenow og Anders Pedersson, borgermester Hans Vædde, byfogd Niels Unge og seks rådmenn i Ny-Varberg. Hans og moren, fru Philippa, henger seglene sine først under brevet. Philippa var til stede og samtykket «med fri og god vilje».

Hans var eneste kjente sønn av drottseten Sigurd Jonsson og Philippa, som i norske brev også kalles Filippa Hansdatter. Hun var datter av grev Hans av Eberstein, av den pommerske Neugarten-linjen, og faren hadde tjent kong Erik av Pommern. Sigurd og Philippa giftet seg rundt 1435, og Hans var dermed trolig under 30 år i 1464. Sigurd døde rundt 1453, en gang mellom desember 1452 og november 1454. Han hadde vært drottsete, riksforstander og kongsemne, og SNL kaller ham tidens største jordeier. Drottsete ble han i september 1439, da kong Erik av Pommern, avsatt i Danmark og Sverige, satt på Visborg på Gotland og ga ham fulle kongelige fullmakter i Norge. Riksrådets brev fra disse årene ble sluttet med «Gud og Sankt Olav», og da Christian 1. og Karl Knutsson Bonde kjempet om den norske tronen i 1449, brukte begge sider Olav i valgbrevene sine. Sigurd støttet Christian, og i 1450 bandt Bergenstraktaten Norge til Danmark under én konge. Godset strakk seg fra Sudreim på Romerike nordøst for Oslo og Giske på Sunnmøre til Dønnes på Helgeland, fiskeværene på Ytre Senja og Sørøya i Finnmark, og videre til Færøyene, Shetland og bygårder i Bergen. Godset ga også varer fra elvene, og i 1445 skulle Sigurd levere fem tønner laks til Akershus. Gjennom Philippa kom også svensk pantegods inn i familien. I 1447 delte åtte riddere pantesummen for Gripsholm len ved Mälaren i Sverige, 24 000 svenske mark, og Sigurd fikk 9 489 mark på Philippas vegne.

Festemålet var en kontrakt mellom to slekter. «Straks de begge kommer i én seng», skulle det være helmingsfelag mellom dem, slik at mann og kone eide halvparten hver av alt. I morgengave fikk Ingeborg eiendomsretten til alt godset Hans og moren eide i Västergötland i Sverige. Levde Philippa lenger enn sønnen, skulle hun få like mye av hans gods i Norge før skiftet, delingen av arven. I tillegg fikk Ingeborg 300 lødige mark, mark i fint sølv, og for den summen satte Hans Giske og alt Giskegodset i pant. Pantet kunne ikke løses ut fra Ingeborg så lenge hun levde, dersom hun overlevde ham. Arvingene hennes kunne derimot få det løst ut for 300 lødige mark i gull og sølv. Ble Ingeborg enke uten barn, skulle hun først ha morgengavene, klærne, sølvet og gullet sitt, og fjerdingsgave og tiendegave, den fjerdedelen og tiendedelen loven lot en gi bort fritt. Ble Hans enkemann uten barn, skulle han først ha hestene, rustningen, gullringene og den beste tingen i gården. Resten skulle deles i to. Hva Giskegodset var verdt i 1464, sier ikke brevet. Rundt 1531 ble godset på Sunnmøre, i Romsdal, på Helgeland og Shetland taksert til 3000 bergergylden etter landskylda, og i 1563 omfattet det 104 landskyldsbetalende eiendommer på Sunnmøre og 50 i Romsdal. Myntene kan ikke regnes direkte mot hverandre. Leia var lav i disse årene. Etter ødegårdstida var landskylda rundt 1500 omtrent en firedel av nivået før 1350.

Philippa drev godset etter mannens død. I juni 1463 møtte hun Morten Jensson i rådstua ved Breidalmenningen i Bergen. De gjorde opp gjelden som Morten og svigerfaren Henrik Sost skyldte Sigurd Jonsson og henne, og som del av oppgjøret fikk hun gården og tomten Brynjulfstomten, «fra gaten og ned til marbakken», den lånen som lå nærmest muren ved Apostelkirken. En senere påskrift plasserer tomten i Dreggen, strøket nord for Bryggen. Tomter med egen strand var verdifulle, fordi varer kunne lastes og losses ved egen brygge. Ti år etter Sigurds død drev hun altså fortsatt inn penger han hadde lånt ut. Bergen var en urolig by. I 1455 hadde de tyske kjøpmennene drept høvedsmannen Olav Nilsson og biskop Torleiv i Munkeliv kloster på Nordnes i Bergen. Olav Nilsson hadde villet forby tyskerne å overvintre i byen. Etter Store norske leksikon skal Sigurd Jonsson selv ha sagt at han ville drive tyskerne ut av Norge om han så måtte drikke vann resten av livet, men riksrådet tvang ham til å stadfeste hansaprivilegiene i 1445 og 1447.

Åke Axelsson hadde forbindelser til slekta fra før. I november 1454 hadde kong Christian 1. på Varberg gitt Alv Knutsson Solør, skogbygdene øst i Hedmark, i len på livstid, slik Sigurd Jonsson hadde hatt det, og brevet sier at det skjedde etter anmodning fra Åke Axelsson. Alv var dattersønn av Sigurds søster Katarina. I årene som fulgte, kjøpte han jord på Hedmarken, Toten, Voss og i Namdalen, og han lå i bitter strid med Hartvig Krummedike, den holsteinske høvedsmannen på Akershus, som i 1445 hadde tatt slottet fra Sigurd Jonsson. Alv var en av dem som ville arve om Hans døde uten barn.

Kongen var Christian 1., konge av Danmark og Norge siden 1450 og av Sverige fra 1457. I 1464 mistet han makten i Sverige, og Varberg lå ved grensen mellom rikene. Konstantinopel hadde falt i 1453, og Gutenberg-bibelen var trykt i Mainz rundt ti år før festemålet. Boktrykkerkunsten spredte seg i Europa.

Hans døde i 1466 uten barn. Etter SNL døde han ugift, og det tyder på at bryllupet aldri ble holdt. Den 30. desember 1466 ga Philippa i Oslo fisket Kedum og annet gods til «jomfru» Ingeborg Åkesdatter, etter to svenske brev. En påskrift fra 1500-tallet på festebrevet sier at det «lyder på Kydem», og gaven var sannsynligvis oppgjøret for morgengaven. Godset ble liggende uskiftet i 24 år, med Philippa og senere Alv Knutsson som forvaltere. Philippa ga Dreggen i Bergen til Alv i 1472 og døde i 1477 eller 1478.

Ingeborgs farsnavn skrives ulikt i litteraturen, som Åkesdatter, Aksdatter og Ågesdatter, og slektsnavnet som Tott eller Thott. En påskrift fra 1600-tallet kaller brevet Iver Vikingssons morgengavebrev, trolig fordi prosten står først blant vitnene.

Personer: Hans Sigurdsson (junker Hans)

Kilder

DN 16/219; DN 3/862; DN 2/808; DN 2/774; DN 1/900; DN 2/766; DN 16/540; SDHK 28656 og 28658; prosjektnotatene «Giskebrevene 5», «Giskebrevene 6», «Giskefolket i arkiver og kilder», «Giskegodset og produksjonen» og «Jordbruk i Norge 800 til 1650»; Gjørvel Fadersdatters regnskap 1563 (Sandberg 1986); SNL/NBL, Sigurd Jonsson; SNL, landskyld; SDHK 23266 (Visborg 1439); Njåstad, Opsahl og Sunde 2022, Historisk tidsskrift 101; Ringvej, Et kongerike foran undergangen; prosjektsiden «Makten i riket».