Tidslinje · Godset deles opp

Hannibal Sehested får Giskegodset

1648

Den 19. desember 1648 skjøter kong Frederik 3. Giskegodset på Sunnmøre til Hannibal Sehested, stattholderen, kongens øverste embetsmann i Norge. For første gang siden Gjørvel Fadersdatter skjøtet det til kronen i 1582 har godset en eier som ikke er kongen.

I 66 år hadde kongen holdt godset som et eget Giske len, et forvaltningsområde der inntektene gikk til en lensherre. Lensherrene satt i Bergen og København, blant dem Hans Lindenov på Bergenhus fra 1583 og rentemester Sivert Beck fra 1599 til 1623, mens en ombudsmann, godsets forvalter, drev godset fra Giske. Ombudsmann Anders Iversens regnskap fra 1620 viser etter presten Hans Strøms beskrivelse av Sunnmøre fra 1766 196 gårder: 126 på Sunnmøre, 57 i Romsdal og 13 i Nordland. I oktober 1647 skrev forvalteren at kongen ikke fikk «affgifft eller Rettighed» av lenet, fordi det var «frii forlehnit» til rentemesteren, kongens finansforvalter.

Hannibal Sehested var født i 1609, dansk adelsmann og gift med Christiane, datter av Christian 4. Fra 1642 var han stattholder og styrte Norge fra Akershus ved Christiania, dagens Oslo. Store norske leksikon skriver at han fra 1645 sikret seg store deler av krongodset i pant og eie til lav takst og ble landets klart største godseier. Selv oppga han verdien av eiendommene i Norge til 226 000 riksdaler.

Kronen trengte penger. Christian 4. hadde ført krig mot Sverige fra 1643 til 1645, og på norsk side kalles krigen Hannibalsfeiden etter stattholderen. Gjeld ble betalt med jord. Rundt 1660 var snaut en tredel av all jord i Norge krongods, og Frederik 3. og Christian 5. solgte eller pantsatte store deler av det for å dekke gjeld fra krig og slottsbygging i Danmark.

Sehested satt ikke lenge med Giske. Den 24. juni 1651 ble han felt og måtte gi fra seg alle eiendommer og embeter. Godset gikk tilbake til kronen, og etter historikeren Peder Fylling (1859 og 1883) ble det forpaktet bort til Henning Hanssen Smit, fogd i Romsdal. Kildene er uenige om datoen for skjøtet: Lokalhistoriewiki har 19. desember 1648, mens en artikkel i Søndmøre Folketidende i 1897 har 19. september.

Samme høst ble freden i Westfalen sluttet, og tretti års krig i Tyskland var over. Fra Gjørvel Fadersdatter, den siste av slekta som eide Giskegodset, skjøtet godset til kongen i København, hadde det gått omtrent to generasjoner.

Kilder

Lokalhistoriewiki, Giskegodset; SNL, Hannibal Sehested; SNL, krongods; Hans Strøm, Søndmørs beskrivelse (1766), s. 108; Digitalarkivet 76953 (rapport om Giske len 1647); Peder Fylling, Historisk-antikvariske Bemærkninger (1859) og Giskeætten paa Søndmør (1883); Søndmøre Folketidende 10.5.1897; rapporten «Giskegodset etter 1582».