Magnus hentes fra Gardarike

1034 til 1035

Fire år etter slaget på Stiklestad i Trøndelag i 1030 reiser Kalv Arnesson, sønn av lendmannen Arne Arnmodsson fra Giske og en av lederne i bondehæren der, østover for å hente sønnen til kongen han kjempet mot, Olav Haraldsson, senere kalt den hellige. Magnus er rundt ti år og bor hos storfyrsten Jaroslav i Gardarike. Kalv vil gjøre ham til konge og selv bli hans fosterfar.

Gardarike var landet langs de store elvene øst for Østersjøen. Skandinavene kalte det etter gardene, de befestede handelsstedene som vokste fram der rutene krysset hverandre. Holmgard, dagens Novgorod, lå ved elva Volkhov like nord for innsjøen Ilmen. Arkeologene har funnet tømmerhus, kjøpmannsgårder og gater lagt med stokker, og de eldste stokkgatene er dendrodatert til 950-årene. Fyrsten holdt til på en holme i elva, og navnet Holmgard kommer trolig derfra. Pels av mår, bever og ekorn gikk sørover og vestover sammen med voks og honning. Tilbake kom sølv, silke og krydder. Treller ble fortsatt omsatt langs elverutene.

Strømmen av arabisk sølv gjennom elverutene hadde stort sett stanset før år 1000, og Store norske leksikon setter slutten på importen til etter 970. Svein H. Gullbekk anslår at kanskje en milliard dirhamer, arabiske sølvmynter, kom inn i vikingverdenen mellom 800 og 950. Litt av sølvet nådde Møre. I Sunndal på Nordmøre er det funnet vektlodd, hakkesølv og arabiske og tyske myntklipp, og om sølvet kom sjøveien eller over fjellet fra øst, vet ingen. I skattefunnene i Norden fra Kalvs tid dominerer tyske og engelske mynter, mange av dem fra England under Knut den mektige, som var konge i England, Danmark og Norge. Gardarike var likevel rikt, og ruten videre sørover fra Kiev til Konstantinopel var åpen. Nettopp i disse årene tjente Harald Sigurdsson, den unge halvbroren til Olav og senere kalt Hardråde, i keiserens væringgarde i Konstantinopel etter at han hadde flyktet fra Stiklestad.

Sagaen forteller at Kalv og Einar Tambarskjelve, de to mektigste stormennene i Trøndelag, tok landeveien over Kjølen og videre til Sigtuna i Sverige, nord for dagens Stockholm. Der satt Olavs enke Astrid, og Snorre forteller at hun sto bak dem og senere samlet folk for Magnus. Fra Sigtuna gikk den vanlige veien over Østersjøen og inn Finskebukta, opp elva Neva, der St. Petersburg ligger i dag, til Ladogasjøen og videre opp Volkhov forbi Aldeigjuborg, dagens Staraja Ladoga. Ved strykene i Volkhov måtte lasten bæres eller båtene hales forbi. Norske skip gikk i disse farvannene. Lasteskipet Skuldelev 1, bygd av furu i Sognefjorden rundt 1030, ble senere reparert med eik og lind i Oslofjorden og Øst-Danmark før det ble senket i Roskildefjorden på Sjælland. Fra Trøndelag til Holmgard er det anslagsvis 1 600 til 2 000 kilometer, alt etter vei, og om sommeren tok reisen trolig fire til seks uker eller mer. Begge tallene er anslag. Sagaen sier lite om selve ferden, og om den gikk med skip om sommeren eller med slede over isen om vinteren, går ikke klart fram av det kildene forteller.

Hva de reisende hadde med seg, sier sagaen heller ikke. Vikingeskibsmuseet har ut fra sagaene og Oseberg-funnet beskrevet kosten på ferder som grøt, mel, tørket fisk, smør og brød, sjelden kokt eller stekt kjøtt, og vann til drikke. Tørrfisken tålte lange reiser. Torsk som ble hengt til tørk i kald vind, mistet om lag 70 prosent av vannet og holdt seg lenge. Torskebein fra Lofot-bestanden er funnet i handelsbyen Haithabu, ved Schleswig i dagens Nord-Tyskland, i lag fra vikingtid, og forskerne kan ikke avgjøre om fisken var handelsvare eller reiseproviant.

Gutten de kom for å hente, het Magnus Olavsson. Han var født rundt 1024, sønn av Olav og Alvhild, en frille ved hoffet. Snorre forteller at Sigvat skald døpte ham Magnus etter Karlamagnus, keiser Karl den store, fordi han mente det var det beste navnet i verden. Olav hadde latt ham være igjen hos Jaroslav og Ingegjerd i 1030. Ingegjerd var datter av den svenske kongen og var en gang lovet bort til Olav selv.

Jaroslav nølte med å overlevere gutten til mennene som hadde stått mot faren hans. Det endte med at stormennene sverget troskap til Magnus, og Kalv ble fosterfar. Det kildene ikke sier sikkert, er hvor dette skjedde. Kildene er uenige om Magnus ble hentet i Holmgard eller i Kiev. Begge byene lå under Jaroslav, som styrte fra Kiev og hadde Novgorod som sitt gamle fyrstesete.

Hjemveien gikk ifølge sagaen gjennom Sverige og over Kjølen til Trøndelag, samme vei som Olav hadde gått fem år før. Svein Alfivasson, Knuts sønn, som styrte Norge for faren sammen med moren Alfiva, holdt ikke stand. Svein dro sørover til Danmark, og Magnus ble hyllet som konge på Øreting, tinget i Nidaros, dagens Trondheim, i 1035. Han var rundt elleve år, på alder med en elev i sjette klasse i dag. Kongsspeilet, skrevet rundt 1250, gir regelen for sjøfart i årstider: seil i den beste delen av sommeren, og hold deg unna havet om høsten. I norrøn tidsregning svarte det til tiden fra sommermål i midten av april til vinternetter i oktober. Dette er en tolkning, for boka nevner ingen måneder. Om høsten skulle skipet tjæres og helst stå over vinteren med tjæra. En reise som også gikk over land, over fjell og elver, var mindre bundet av den regelen og mer av isen og snøen.

Knut den mektige døde i England 12. november 1035, og Sveins og Alfivas styre i Norge falt sammen for godt. Sønnene til Knut delte og tapte riket rundt Nordsjøen i løpet av få år. Kalv var nå den mektigste mannen i Norge, fosterfar for en barnekonge og leder for de samme stormennene som hadde slått faren. Makten hans bygde på troskap, og Knuts sølv hadde vist at troskap kunne kjøpes. Kongen ga veitsler og makt, og kongen kunne ta dem igjen. Rundt ham levde minnet om Stiklestad videre, og Olav, kongen som falt der, var blitt helgen. Noen år senere hadde fosterbarnet vendt seg mot ham, og Kalv måtte selv reise vestover i utlendighet.

Personer: Kalv Arnesson

Kilder

Snorre, Magnus den godes saga og Olav den helliges saga; Orknøyinga saga; Kongsspeilet; Tore Skeie, Hardråde; bygdeboka Borgund og Giske, bind I; Store norske leksikon; Vikingeskibsmuseet, Sea fare and menu; Star m.fl. 2017 (University of Cambridge); rapporten «Havner, seilaser og mat langs kysten», kontrollert utgave; prosjektnotatene «Båtbygging, seil og leidang» og «Fiske og fiskeredskap»; SNL, vikingtiden; Gullbekk, sciencenorway.no 2025; Dahle, Vemmestad og Stavik, Primitive tider 21 (2019); siden «Makten i riket»; prosjektrapporten «Funn i Møre og verden».