Tidslinje · Kongens svigerfamilie

Slaget ved Niså

1062

Det er kveld i august 1062, og elveosen ved Niså i Halland er full av skip. Midt i den danske flåten kjemper en gammel mann som nesten ikke ser lenger. Han er jarl over dette landskapet. Han heter Finn Arnesson, og han er født på Giske.

Halland er et flatt og åpent kystland mellom Skåne og Viken, landet rundt Oslofjorden, med bokeskog på slettene og fire elver som renner ut i Kattegat: Lagan, Nissan, Ätran og Viskan. Hallands kulturhistoriska museum beskriver 1000-tallet som en tid med nyrydding og økende folketall, da folk flyttet lenger inn i landet. Stormannsgården i Slöinge ved Falkenberg, med hall og importvarer, gikk ut av bruk omtrent da Finn kom. Tinget for hele Halland ble trolig holdt i Getinge nord for Halmstad. Et par kilometer opp fra munningen av Nissan lå Övraby med en trekirke fra 1000-tallet. Halland hadde ingen by og ingen myntsted; myntretten lå hos kongen i Lund, Roskilde og de andre danske byene. Landet var grensemark mellom den danske kongen og nordmennene i Viken, og leia fra Oslofjorden til Øresund gikk langs kysten. Sør-Halland ligger nær nullpunktet for landhevingen, og anslagsvis sto havet bare noen titalls centimeter til en meter høyere enn i dag. Ingen slagplass er påvist ved Nissan, og sjøslag etterlater sjelden spor på land.

Finn var sønn av Arne Arnmodsson og bror av Torberg på Giske. Han hadde vært hirdmann hos Olav den hellige og fulgt ham i landflyktighet til Gardarike, landet langs de store elvene øst for Østersjøen. Etter slaget på Stiklestad i 1030, der kong Olav falt, satt han på Austrått ved innløpet til Trondheimsfjorden, et sete som i likhet med Giske lå der skipene måtte passere. Han var gift med Bergljot Halvdansdatter, brordatter av både Olav og Harald Hardråde, som ble konge i Norge i 1046. Harald var altså onkel til Finns kone og gift med Finns brordatter Tora Torbergsdatter fra Giske.

Kildene gir to forklaringer på hvorfor han forlot Norge. Snorre skriver at Finn dro fordi Harald hadde sviktet broren Kalv, som ble drept i Danmark rundt 1051 mens han kjempet for Harald. Ågrip skriver at striden gjaldt veitslene: Harald ville ta tilbake inntektene han hadde gitt Finn, og Finn seilte til Danmark med sju langskip og mange frender. Begge deler kan være riktige. For en lendmann var veitslene både levebrød og ære, og en drept bror krevde oppreisning. Sju langskip var en stor formue. Gokstadskipet fra Vestfold, med tømmer felt rundt 890, er 23,80 meter langt og bygd av eik, med 16 bordganger på hver side og 32 årer, og stevnen er hogd av én krum eikestokk. Hvor lang tid et slikt skip tok å bygge, finnes det bare danske tall for. Da Vikingeskibsmuseet i Roskilde bygde Havhingsten, en kopi av langskipet Skuldelev 2 fra Roskildefjorden, gikk det med rundt 44 000 arbeidstimer på skroget. Museet regner at arbeidet i vikingtiden ville ha tatt om lag sju måneder med én mesterskipsbygger og ti skipssmeder, i tillegg til folk som felte og kløyvde tømmer, smidde nagler og bar. Skipet krevde rundt 20 store eiker, 250 krokvokste emner til spant, 8 000 jernnagler og 600 liter tjære. Bordene ble kløyvd av hele, rette stammer, og bare en liten del av tømmeret endte i skroget. Seilet kom i tillegg, og Sjøfartsmuseet i Museum Vest regner at det var like verdifullt som selve skipet. Gravskipene fra Vestfold er bygd av eik, og eik var også hovedvirket i Danmark og Irland. På Vestlandet ble skipene i hovedsak bygd av furu. Sagaene navngir sjelden byggerne. Unntaket er Torberg Skavhogg, som etter Snorre var mester for Olav Tryggvasons Ormen lange på Ladehammeren ved Nidaros, dagens Trondheim. Ellers sier sagaene at kongen eller jarlen «bygde», det vil si at han var byggherre.

Svein Estridsson, Haralds fiende, ga Finn jarlsnavn og satte ham i Halland. Snorre skriver at han «lenge var jarl og verget landet mot nordmennene». Svein var konge i Danmark fra 1047 til 1074, Harald i Norge fra 1046 til 1066, og de lå i krig i nesten tjue år. Adam av Bremen, den eneste nesten samtidige kilden, skriver bare at de to kongene sloss hele livet. Krigen gjaldt kontrollen over kysten fra Viken til Øresund og handelen gjennom de danske farvannene. Harald hadde brent Hedeby, ved Schleswig i dagens Nord-Tyskland, Nordens største handelsby, og herjet de danske kystene. Torskebein fra Hedeby stammer genetisk fra bestanden som gyter i Lofoten, så tørrfisk fra Nord-Norge var kommet dit lenge før Harald satte ild på byen. En landflyktig norsk stormann som kjente Harald og mennene hans, var nyttig som vokter av grensen.

Finn var nå trolig rundt sytti år og så dårlig. Det var 32 år siden Stiklestad, der han hadde kjempet på kongens side mens broren Kalv sto i bondehæren, og der Harald, da femten år, var blitt såret. Snorre forteller at slaget begynte sent på dagen og varte hele natten. Sagaene sier at Svein hadde rundt 300 skip og Harald 150, og at danskene bandt skipene sine sammen til faste plattformer. Krigsskipene i Danmark på denne tiden kan vi danne oss et bilde av gjennom Skuldelev 2, et langskip på rundt 30 meter som ble bygd i Dublin-området rundt 1042 og senket i Roskildefjorden i Danmark. Om natten rodde mange av Sveins menn i land og flyktet, og ved daggry var slaget tapt. Svein kom seg unna. Snorre forteller om en bonde, Karl, som hjalp ham, og lokal tradisjon knytter Karl til Söndrum nord for Halmstad. Finn ville ikke flykte. Skalden Tjodolv skriver at han ble fanget midt i fylkingen. Lovene fra 1100- og 1200-tallet regner med rundt 308 leidangsskip langs kysten fra Viken til Hålogaland, det gamle navnet på Nord-Norge, og 150 skip ville da trolig svare til omtrent halve utbudet. Sagaenes flåtetall er usikre.

Kildene er uenige om nesten alt utenom utfallet. Den danske historieskriveren Saxo forteller utførlig om slaget i Gesta Danorum rundt år 1200. Finn er ikke med i fortellingen hans. Hos ham er det danskene som er færrest, sjællendingen Skjalm Hvide kjemper og blir tatt til fange, og en roer ved navn Aslak går om bord i et fiendeskip med en eikeklubbe. Saxo sier at han har historien fra erkebiskop Absalon, Skjalms sønnesønn. Ingen dansk eller svensk kilde fra middelalderen nevner Finn ved navn, så jarlembetet er kjent bare fra sagaene. Datoen 9. august står ikke hos Snorre. Den brukes i moderne forskning, og svensk tradisjon setter slaget til natten mot Larsmesse 10. august. Normannerne var samtidig i gang med å erobre Sicilia.

Da Finn ble ført fram for Harald, var Tora om bord på kongens skip. Sagaen forteller at Finn kalte kongen en hund og Tora en merr. Harald lot ham leve og satte ham fri. Kjøpmenn som skulle til Halland, tok ham med. Lasteskipene på denne tiden kjenner vi fra norske og danske funn. Klåstadskipet, en norsk knarr fra 998 funnet ved Larvik i Viken, var anslagsvis 20 til 22 meter langt og fraktet brynestein fra Telemark. Skuldelev 1, en knarr på rundt 16 meter med seks til åtte mann, ble bygd av furu i Sognefjorden rundt 1030 og senket i Roskildefjorden. Et slikt skip hadde bare fire årer og var et seilskip: den danske kopien Ottar gjør opptil 10 knop for seil og 1,5 knop med årene. Harald satt i Oslo vinteren etter. Danske framstillinger setter freden mellom kongene til 1062, norske til 1064. Finn døde trolig rundt 1065.

Datteren hans Ingebjørg var gift med Torfinn jarl på Orknøy, øyene nord for Skottland, og sønnene hennes Pål og Erlend ble jarler der. Hun ble kalt «Jarlemor». Kong Malcolm 3. av Skottland ble gift med en Ingebjørg, og sønnen deres Duncan ble konge i 1094. Orknøyinga saga sier at hun var Torfinns enke, altså Finns datter. Andre mener hun var Torfinns datter. Kildene er uenige. Fire år etter Niså seilte de to dattersønnene til Finn sammen med Harald Hardråde mot England.

Personer: Finn Arnesson

Kilder

Snorre, Harald Hardrådes saga; Ågrip; Tjodolv Arnorsson; Saxo, Gesta Danorum bok XI; Adam av Bremen; bygdeboka Borgund og Giske, bind I; Store norske leksikon; James R. Neal, Scandinavian Studies 2023; Hallands kulturhistoriska museum; von Heijne 2004; Star m.fl., PNAS 2017; prosjektnotatet «Arnesønnene i ikke-norrøne kilder»; Kulturhistorisk museum, Vikingskipshuset (Gokstad); SNL, Klåstadskipet; Vikingeskibsmuseet (Havhingsten, Ottar); Sjøfartsmuseum Museum Vest; Snorre, Olav Tryggvasons saga; Store norske leksikon (leidang); prosjektnotatet «Båtbygging, seil og leidang»; Orknøyinga saga; siden «Slektsbånd».